søndag, januar 01, 2006

Atlas Shrugged

Min gode venninne ringte meg forleden og uttrykte et ønske om mer intellektuell stimuli. Det er ikke noe galt i det, men nå var det altså slik at verket hun hadde tenkt å begynne med var avAyn Rand
Jeg mumlet, mest for meg selv, ja og ha, men inne i meg sto jeg og fektet med armene i slow motion og skrek neeeeeeeeeiiiiiii med dyp brumlende røst. Du vet - som man ser det på film i det man zoomer inn på en tilskuer til en katastrofe...
Egentlig var jeg litt imponert over at hun ville gi seg i kast med tyngre verker. Men når hun først skal lese en moralfilosofisk roman, skulle jeg ønske hun hadde valgt en annen forfatter enn turbokapitalismens yppersteprestinne.
Det ville vært nedlatende av meg å foreslå noe mer oppbyggelig. Som Erich Fromms "Å ha eller å være" eller Thomas Hylland Eriksens "Egoisme". Jeg holdt kjeft og håper hun gjennomskuer det hele selv.

Det er kanskje ikke så rart at Rand har blitt så populær i vår tid. Essensen i hennes dogmer er det vårt samfunn dreier seg om; å ikke gjøre NOE utfra plikt, men ut fra valg. Altså: moralske handlinger er valg vi tar på egne vegne - ikke av hensyn til andre. At altruismen ikke eksisterer som en naturlig egenskap hos mennesket. At mennesket i bunn og grunn er egoistisk. Alt vi gjør, er for å gagne oss selv, og at slik må det være for a vi skal kunne overleve i denne verden.

Det er ikke uten grunn at kapitalistene og de politisk liberale ytterpunktpartitilhengerne bekjenner seg til "randismen". Det er nettopp dette som bekymrer meg med Rands popularitet.

Kanskje er det bare ønsketenking fra min side at objektivistene tar fundamentalt feil. Alle beviser peker i retning av det motsatte i denne kalde verden.
Hvis altruismen ikke er en iboende egenskap, vil det si at vi alle står helt alene. Og det orker jeg ikke en gang tenke på.

I dag er første dagen i et splitter nytt år. Jeg har så mange ønsker og håp for dette året. Ingen av dem innbefatter et spor av rasjonell egoisme. Vi trenger ikke mer invidualisme. Vi trenger mer nestekjærlighet. Mener nå jeg...

8 kommentarer:

Erlend sa...

Problemet mitt med Rand er at objektivismen blir for enkel. - Den tar ikke innover seg at liberale prinsipp av og til krever å bøyes mot hverandre. - F.eks retten til fravær av vold og retten til personvern står gjerne mot hverandre. - Og krever politikk.

Men det er vist ikke frøken Rand så glad i :-)

Rockette sa...

Jeg tror det er nettopp objektivismens enkelhet som blir så tiltrekkende for hyperliberalistene og turbokapitalismene. Eller hva tror du?

Rockette sa...

Ikke Hylland-Eriksen per se, men boken Egoisme. Den er skrevet i samarbeid med Dag O. Hessen. Forfatterne skriver fra hvert sitt ståsted, og sånn sett blir boken en slags dialog mellom biologi og sosialantropologi.

Hva da Rimi-professor. Sist jeg sjekket var Hylland-Eriksen tilknyttet UiO...

Rockette sa...

Men kjære deg - du forstår vel ironi? Jeg bruker gjerne det overfr folk som uttaler seg nedlatende.
Jeg har ikke lest Det nye fiendebildet, eller lest Nilsens kritikk.
Det var boken Egoisme jeg her trakk frem. I en bisetning. Innlegget handlet om Ayn Rand.

Enkelhet var kanskje feil uttrykk å bruke. Jeg mente grunt, lettkjøpt, ensidig. Erlend forklarer dette bedre:-)
Det blir litt som med FrP- politikk. Jeg forstår at folk tiltrekkes av det. Men jeg kan ikke fatte hvordan de kan være så lettkjøpte.

Ironisk nok har Rand en høy stjerne hos FrP-tilhengere. (de som leser) Det synes jeg sier sitt.

Rockette sa...

Det er forskjell på å uttale seg kritisk og nedlatende. Jeg opplever at du har en nedlatende måte å uttrykke kritikken din på. (Jf. uttrykk som "Kjære deg" og tendensen til bombastiske antagelser. "Du har nok ikke lest den, nei")
Jeg har ikke problemer med hverken kritikk, lett tilgjengelig litteratur, eller Ayn Rand som forfatter. Du har rett i at hun skriver bra. Det jeg har problemer med er rasjonell egoisme og objektivisme. Altså Rands filosofi.

Det er din frihet å bekjenne deg til Rands dogmer. Akkurat som det er min frihet å ta avstand fra dem. Verdiprioriteringer, tror jeg det kalles.

Hyperliberalisme og turbokapitalisme er ikke hentet fra noen sosialdemokratisk salmebok, men er bare ord jeg benytter for å beskrive aspekter ved vårt samfunn.Siden du bruker Rimi til å beskrive hva du mener om H-E, kan jeg kanskje benytte FrP og Røkke som representanter for henholdsvis hyperliberalisme og turbokapitalisme. Jeg mener at begge deler representerer det som står i veien for et mer rettferdig fordelt samfunn. Eller at de er symboler for hva som er galt ved vårt samfunn. Men jeg er åpen for at selv om jeg mener det, er det ikke nødvendigvis slik.

Jeg har ikke påstått at HE har diskutert egoisme i Rand's kontekst. Han tar for seg egoisme fra et sosialantropologisk ståsted mot Dag O. Hessens biologiske i boken "Egoisme".
Kort fortalt settes biologi og gener opp mot kultivering. I vår tid har biologiske årsaksforklaringer av mennesket en sterk posisjon i offentligheten. Det er "survival of the fittest". Men er det slik at vi bare er dyr, og at vi til tross for kulturens forsøk på å dekke over vår sanne natur dypest sett er egoister?

Jeg synes forøvrig det er fornøyelig at en hverdagsbetraktning rundt min venninnes lesevaner blir vurdert som politikk...

Rockette sa...

Bah - du er en sta, liten jævel!
;-P

Jeg ser naturligvis styrkene ved objektivismen. Men jeg opplever det som grunnleggende feil å underbygge menneskets iboende egoisme, dyrke den og nærmest hylle den som en suveren kvalitet.
La oss være enige om at egoisme, også den rasjonelle, er forankret i alle mennesker. Dyrker vi den ensidig (altså fornekter de altruistiske egenskapene som Rand gjør) vil vi få et elitært, hierakaisk samfunn.
Det er min hellige overbevisning at mennesket trenger plikt-etikk for at vi skal få et bedre samfunn.

Man kan naturligvis ikke påtvinge folk som Røkke samfunnsmoral/et ønske om å gi mer tilbake til samfunnet enn de arbeidsplassene han har tilført det ved å drive sin business. Men vi kan fremdyrke mer ydmykhet, mer empati og mer altruisme hos de nye menneskene - barna. Lære dem at å være et edelt menneske, er mye bedre enn å være et rikt ett.
Det er på tide å snu. Markedskreftene har rådet for lenge. Vi trenger å finne tilbake til det som er essensielt. Ektheten. Solidariteten. Mellommenneskeligheten.

Nå er det vel like før jeg trer opp på en barrikade og veiver med en rød fane, så jeg gir meg her...

You say tomato - I say fuck you. Hehe

Rockette sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Rockette sa...

Du må kalle dem risikotagere til du blir blå i ansiktet og hylle dem som samfunnsstøtter, men for meg blir Røkke&co aldri mer enn irrasjonelle egoisiske sjarlataner som bruker pengene sine til å ødelegge store landskapsbilder og støye i Oslofjorden.

Jeg imponeres ikke det minste over folk som går over lik for å tjene penger, eller over Arktis, eller klatrer Mont Everest for den saks skyld. Jeg imponeres over mennesker som bruker energi og krefter på noe som har betydning for andre. Ett eksempel kan være Leger uten grenser, et annet kvinnen som startet barnehjem for gategutter i Rio de Janeiro.
Skal jeg ta med 'rasjonelle egoister' må det bli Bill Gates som bruker en brøkdel av formuen sin men ganske mye av fritiden til AIDS-syke barn - eller Ringnes som sørget for at Ekeberg-restauranten ble pusset opp.

Vi trenger ikke Røkke. Han kan trylles bort med resten av røkla.