tag:blogger.com,1999:blog-20331270.post114576960865994330..comments2023-11-05T05:47:51.894+01:00Comments on : into orbit: Cursum perficio 2Rockettehttp://www.blogger.com/profile/02500454674482541240noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-20331270.post-1145859460400217822006-04-24T08:17:00.000+02:002006-04-24T08:17:00.000+02:00Du er veldig klok, thomas:-)Du er veldig klok, thomas:-)Rockettehttps://www.blogger.com/profile/02500454674482541240noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-20331270.post-1145832521578486632006-04-24T00:48:00.000+02:002006-04-24T00:48:00.000+02:00Jeg har omtrent samme konklusjon. Alle handlinger,...Jeg har omtrent samme konklusjon. Alle handlinger, erfaringer, livet og det som følger med gjør det ikke verdt det. Det som gjør at jeg gnir meg i hodebunnen er at ett eller annet gjør det verdt det. Det er mulig det er håpet. Troen, håpet og kjærligheten faktisk. Det er en slags treenighet. Og jeg mener det ikke i den betydningen som det er blitt mest brukt, som i forbindelsen med Gud, men jeg tenker mer at så lenge jeg har håpet om at det finnes noe bedre så sterkt, så har jeg troen på det. det som er "noe bedre" er kjærligheten. Og den er sterkest. Kjærligheten kan være forskjellig, men den er en uforklarlig følelse i motsetning til alle andre følelsene vi har. Om man mister en av disse tre så er det vanskelig å opprettholde noe som helst, men om noe går i stykker så må man begynne å fikse det. Og man begynner på bunnen hver gang ettersom det er der man havner. Man begynner med håpet.<BR/><BR/>Det er mine refleksjoner ihvertfall. En klok person sa en gang at "det er aldri for sent og alt kan ordnes". Dette er sannhet har jeg valgt å tro.Thomashttps://www.blogger.com/profile/17219770118518075201noreply@blogger.com