lørdag, oktober 14, 2006

Angel

Det har vært litt stille på denne bloggen i uken som gikk. jeg har vært opptatt med å forsøke og kommunisere med helsemyndigheter. Det er som å stange hodet i veggen. Det er ingen på slike etater som vil snakke med "vanlige folk".

For de uinvidde: Jf. i forrige post, mannen som døde i 2005 etter at legevaktlegen forlot ham, var min Papa.

Min ellers så sterke og vitale far hadde fått en kraftig lungebetennelse. Det var ingen av oss som visste hvor syk han var, for han pleide å trekke seg unna når ting ikke var så greit. Min far var ikke den som ba om hjelp i tide og utide. Da han endelig gjorde det, kom det en lege som ikke en gang undersøkte ham skikkelig. Da de kom fra legevakten for å se til ham dagen etterpå, var han død. Han hadde fått indre blødninger - sannsynligvis av medisinene.

Jeg var på det tidspunktet veldig syk selv, så jeg har egentlig ikke fått bearbeidet sorgen eller savnet på noen måte.
Å få vite at denne legen fremdeles er i jobb, var et stort sjokk. Han ble suspendert etter den hendelsen, og jeg trodde han var fratatt lisensen.

Og det er så utrolig fryktelig vondt å vite at Papacito døde syk og helt alene, isteden for å få pleie i trygge omgivelser. Eller å tenke på at jeg ikke var der sammen med ham. Ironisk nok fordi jeg selv var skadet på sykehus.

Fredag den 13. derimot fløt helt problemfritt. Selv svarte katter skyr utskytningsrampen for tida...

IN THE ARMS OF AN ANGEL (Sarah McLachland)
Spend all your time waiting
For that second chance
For a break that would make it okay
Theres always one reason
To feel not good enough
And its hard at the end of the day
I need some distraction
Oh beautiful release
Memory seeps from my veins
Let me be empty
And weightless and maybe
Ill find some peace tonight
In the arms of an angel
Fly away from here
From this dark cold hotel room
And the endlessness that you fear
You are pulled from the wreckage
Of your silent reverie
Youre in the arms of the angel
May you find some comfort there
So tired of the straight line
And everywhere you turn
Theres vultures and thieves at your back
And the storm keeps on twisting
You keep on building the lie
That you make up for all that you lack
It dont make no difference
Escaping one last time
Its easier to believe in this sweet madness oh
This glorious sadness that brings me to my knees
In the arms of an angel
Fly away from here
From this dark cold hotel room
And the endlessness that you fear
You are pulled from the wreckage
Of your silent reverie
Youre in the arms of the angel
May you find some comfort there
Youre in the arms of the angel
May you find some comfort here

5 kommentarer:

Anonym sa...

Det var sterkt. Og dette må være vanskelig å forsone seg med. Dette er slikt vi bare leser om, grøsser litt og går videre. Men nå ble ikke det like lett.

Godt at du setter ord på det, at du klarer det.

=Anja sa...

Jeg mistet min mor som jeg hamret løs på omtrent så lenge som hun levde
Tar med et dikt tilegnet henne

NAVLESTRENG

Navlestreng,du næret meg
Og gav alt det jeg trengte
Ei bro så sterk,som ikke brast
Og alle ting meg sjenkte
Det varme blod;som strømmet på
Var knyttet til et hjerte
Til kjære mor,som fødte meg
I lengsel og i smerte

Ditt endelikt på livsens veg
Du skrumpet hen, og størknet
O lenke mellom mor og meg
Som levde kun i mørket
Du endte i et nakent kar
Ved første skrik ved "føden"
Det minnet som jeg alltid har-
Er navlen, inntil døden-

-------------------

Aoh Anja

Slutt

Rockette sa...

Iskwew: Ja, det er. Og faktisk - da jeg først leste artikkelen skjønte jeg ikke at det var samme lege. Det er som du sier slikt vi bare leser om.

Jeg føler egentlig ikke at jeg har klart å sette ord på det. Ordene sitter fast. I hode, hjerte og hender.

Anja: Å, så vakkert. Takk for at du deler:-)

Anonym sa...

Jeg synes du satte veldig godt ord på det jeg, og det er godt, for dette er så fælt at det må snakkes om. Om ingen orker å sette ord på det, så skjer det lettere igjen.

Anonym sa...

Medfølelse i sorgen! :klem: