onsdag, februar 27, 2008

The Order of Interbeing/ Hvert skritt er fred



Jeg har fortalt om mormor, ikke sant? Mormor som sa at ethvert menneske som kommer inn i livet ditt er en gave. Du skal forvalte den gaven med kjærlighet og respekt.
Mormor pleide også utbryte: "Er det noe rart det blir krig i verden", hver gang kusinene mine, søsteren min og jeg kranglet. (Hvilket var ganske ofte) Vi skjønte ikke hvordan verdenskrigene kunne ha noe med oss å gjøre, så slike utsagn fniste vi litt av. Da ble det i det minste fred og fordragelighet i den mormorske heim en stakket stund.

Nylig leste jeg boken "Hvert skritt er fred" av den vietnamesiske Thích (lærer) Nhất Hạnh omigjen. Boken er en rekke påminnelser om hvordan vi kan gjøre hverdagen og verden bedre gjennom bevisstgjøring av oss selv og våre handlinger.
I den anledning hadde jeg tenkt å skrive litt om sommerfugleffekter og Random Acts of Kindness. Om hvordan hver enkel av oss kan lære å leve med oppmerksomhet og glede, og derigjennom faktisk direkte bidra til fred på jorden.
Jeg skulle vise eksempler, snakke litt om Dalai Lama og Gandhi og slike, og om viktigheten av å stoppe opp, sanse og "klemme et tre". Men så ble jeg litt nummen.
Selv om forsøket på å skape fred i verden gjennom indre forvandling er vanskelig, er det den eneste måten. Kjærlighet, medfølelse og uselviskhet er det grunnleggende element for fred. Når disse egenskapene er utviklet hos et menneske, er han eller hun i stand til å skape en atmosfære av fred og harmoni. Denne atmosfæren kan utvides fra enkeltmennesket til hennes familie, fra familien til samfunnet, og etterhvert til hele verden
-Dalai Lama-

Det høres enkelt ut sånn sort på hvitt, ikke sant? Men vi vet jo alle hvor vanskelig dette er. Det skal så lite til før vi føler de onde tingene i oss. Sjikane, urettferdighet, arroganse, ignoranse; - disse tingene er mye lettere å møte med harme enn med ro.

Og kanskje er det noe med hverdagens hektiske puls som gjør oss ute av stand til å huske at vi har mulighet til å møte verden med kjærlighet. Kanskje trenger vi flere påminnelser. Signaler som ber oss stoppe opp, puste, smile og tenke på alt vi har å være takknemlig for.

I noen buddistiske tradisjoner bruker de tempelklokker som påminnelse for å vende seg til nuet. Hver gang tempelklokken ringer, stopper praten. De stanser tankeflommen og vender tilbake til stillheten. Puster dypt, smiler og nyter øyeblikket.

Jeg tror vi trenger en slags tempelkokker i vår hektiske hverdag. For å samle oppmerksomheten rundt freden istedet for å la den virre rundt i støy og kaos.

Så i dag skal jeg starte mitt eget lille eksperiment. Min valgte tempelklokke er trikken. Hver gang jeg hører trikken skrense nede i svingen, skal jeg trekke pusten, nyte øyeblikket og tenke på alt jeg har å være takknemlig for. Jeg skal smile til fremmede, la andre gå foran meg i køen, hjelpe en gammel dame med bæreposen og sende varme tanker til alle som måtte trenge det.

Hvert skritt er fred. Og det vi retter oppmerksomheten mot, blir det mer av. Sørg for at det er positive ting!



Peace&Love

4 kommentarer:

Anathema sa...

Dette er en generell oppfordring til bloggere om å besøke Maria Mytterist og gi uttrykk for nulltoleranse for personhets (http://syvforlykke.wordpress.com/2008/02/26/min-forakt-for-en-viss-blogger/).

Jeg har tatt utgangspunkt i lenkegjengen til HHS, men send gjerne denne oppfordringen videre til andre bloggere.

Hvis vi er mange nok som sier fra, kan vi kanskje lykkes i å sende et signal om at blogger ikke skal brukes til personsjikane.

goodwill1 sa...

Nydelig, Rockette. Tenk om flere kunne tenke sånn. Tenk om... :o)

Flopsy sa...

Dette innlegget var utrolig godt å lese. Jeg tror alle kunne trenge noen tempelklokker. Det er ikke alle slag som trenger å kjempes. Det er ikke noe mål å være tøffest, sterkest, rope høyest. Harmoni kan være vel så viktig som temperatur.

Rockette sa...

Veldig bra initiativ, Anathema.
Jeg klarte ikke å kommentere posten, for det slo meg at denne MM er et menneske man kanskje ikke skal bruke så mye energi på. Det er som med troll; hugger man hodet av, vokser det to nye til...

Ja, tenk om, Goodwill!

Takk, Flopsy. Og ja, det er for mye gruff rundt om for tiden, både i RL og nettverden. Kanskje vi kunne fått noen programmerere til å lage en plug-in med tempelklokker :-)