Han hadde nettopp sendt gårsdagens erobring ut døra og var mer alene enn da han plukket henne opp i håp om å fylle behovet for nærhet. Mer alene enn noen gang. Aller mest nå i denne natta, så lik mange andre netter på jakt, på flukt, på forvirret raving i tilværelsens irrganger. No rest for the wicked.
Jeg vil ikke være alene akkurat nå
Jeg spurte hvorfor. Kan du ikke bare gå og legge deg? Hva er det skumleste ved å være alene? Da kommer tankene. Hvilke tanker? Nei, jeg vet ikke. Grublinga, lissom. Gnagsår på sjela
Og i det vi sa hadet, tenkte jeg i mitt stille sinn, - selv om jeg hadde mest lyst å skrike det inn i øret hans:
Slår du tiden ihjel, er det din egen du ikke vil leve
10 kommentarer:
Du skulle sagt det til ham. Det er altfor mange som lever sånn. Jeg vet om mange. De springer fra seg selv for å slippe å kjenne etter hva de vil, hvem de er. Så tror de at de trenger andre for å fylle opp seg selv, og innerst inne vet de at det er feil. Man må tørre å være alene for å kunne fylle seg selv opp, gi seg selv omsorg, respekt og verdi.
Du skriver fint. Holder på å lese flere av postene dine nå!
Hei Bastet, velkommen hit:-)
Ja, jeg kommer kanskje til å si det. Men det er noe med å skulle oppdra voksne mennesker. Fortelle dem ting de innerst inne vet selv og som de burde ha ryddet opp for lenge siden...
Tusen takk. Jeg leser litt hos deg også nå. Du er lagt til som darlink. Håper det er greit!
Når den innerste tommhet blir for påtrengende, tror jeg det er en rekke folk som desperat søker intimitet med noen de ikke er intime med. Sånn sett får de jo bekreftet at også andre (den de plukker opp f.eks.) er som dem. Men stort annet får man vel neppe ut av en slik situasjon. De ser ikke engang ut til å lære at reparasjoner av sjel og slikt må gjøres innenifra, og at alle andre løsninger er svært midlertidige. Som billigplaster på et gapende sår.
Vel talt, HvaHunSa. Eller som å lakkere rustflekken...
MØTE
Møte med tomheten
Etterpå
For det er jo etterpå
tomheten kommer
Tomheten kommer alene
Med deg alene
Det er bare deg
Og tomheten
Og alltid
Etterpå-
aohAnja06
-----------------
Klems
Slutt
Vel, det er lov å gjøre folk oppmerksomme på det som de egentlig vet innerst inne...
Fin post Rockette. Jeg tror også du har rett i kommentaren din; ..ting de innerst inne vet selv..
Kanskje er det disse små glimtene av selvinnsikt og erkjennelse som er de aller skumleste. Og for å fortsette analogien din; det kan være vanskelig å innse at den indre reparasjonen må gjøres før "lakkboksen" er godt og vel tom..
Jeg tror dette er som med andre former for rasjonalisering og fornektelse av ubehagelige ting i livet; først må man innse fakta og sin egen situasjon, deretter kan man starte forvandling og eventuelt gjenoppbygging. Kanskje må det en skikkelig trøkk til for å komme over i fase 2? De fleste av oss er jo temmelig flinke til å rasjonalisere det aller meste..så lenge vi tror at vi har kontroll i alle fall.
Det finnes 1000 måter å komme seg unna seg selv på, men vi blir alle innhentet.
En måte for meg å møte meg selv, er å lese dine poster :-)
Betty
Vi kommer aldri unna den vi er...
Takk for linking! :)
Legg inn en kommentar