Kelis

Kursiv

Hun lå i ambulansen, gjennom humpete gater, på vei til en slags sluttdestinasjon, og kjente hvordan livet - eller hvertfall meningen med det - rant ut av henne.

I det grelle neonlyset på legevakten så hun så altfor tydelig sin egen sjels ensomhet, og tenkte på Tamsins, som aldri ville se dagens lys, aldri ville brenne for noe.

Stemmen hans lød fremmed i telefonen, som om den ikke angikk henne, som om den tilhørte et menneske hun aldri tidligere hadde snakket med. Hva mener han egentlig med "forkjølet"?

Uken før, da det hele begynte, var han i Barcelona. Da det ble bekreftet at hjertet ikke lengre slo, sjelen ikke lengre lyste, var han opptatt på jobb. I møter. På forretningsmiddager. Da krampene startet var han på besøk hos sin mor. Og hele den påfølgende helgen satt han på en solfylt brygge, bekymringsløst omgitt av gamle venner og duggfriske pils. Tekstmeldingen lød: "Ille godt her i sola, her burde du ha vært også".

Hun satt alene. Innerst i det tommeste mørket og kjente at ikke bare Tamsins, men hennes egen sjel hadde sluknet. Han sier at han er glad i henne, men hun føler overhodet ingen glede ved det, bare et intenst hat, en dyp forakt.

I sine søvnløse netter og forvirrede, sjelløse dager er det bare to ting som står tydelige for henne: köttets lust och själens obotliga ensamhet.

Numb/Encore

Jeg liker Jonas Gardell. Han sier mye fint og klokt. En gang jeg så ham på tv, jeg tror det var i Skavlan, sa han:

Jag behöver kärlek och respekt. Dom som inte kan ge mig det, har inget i mitt liv att göra

Noen av oss er fullstendig ute av stand til å takle selv de minste krenkelser. Jeg er sånn, jeg orker ikke en gang den nedlatende holdningen fra Nav- eller helsepersonell før jeg faktisk blir fysisk syk av det. Av denne grunnen er det ekstremt viktig for meg at de menneskene jeg tar inn i livet mitt forholder seg til det faktum at jeg behøver omtanke og respekt.

Allikevel...

Innimellom svikter mennesker. De klarer ikke helt å forholde seg til andres autonomi, de kjører egoløpet sitt uten å forstå hvor stor skade de faktisk begår.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt at jeg må bli litt sterkere, at jeg ikke må ta sånn på vei, at jeg har for høye krav til folk. Men jeg synes ærlig talt ikke det er for mye forlangt at vi alle skal behandle hverandre med omtanke og respekt. Vi er ikke alene i verden, vi har ansvar for hverandres velvære, ikke bare vår egen.

Det er mulig noen er sin egen lykkes smed. Jeg klarer ikke å være dét. Jeg tror ikke jeg ønsker å være det heller. Jeg vil bidra til noens lykke, og jeg vil at du skal bidra til min. Da blir den mer verdifull for oss alle. En skatt vi deler.

Hvis du ikke deler dette synspunktet, er det greit for meg, så lenge du holder deg langt utenfor min sfære.

Du har inget i mitt liv att göra

Postpost

Vi er veldig festlige og impulsive. Og beautifulle. Savner dere.

Stemningsrapport

I skrivende stund drikker Lothiane og Rockette seg beautifulle på utskytningsrampen. Godt iPhonen ikke klarer å poste bilder...
Life (&cgnac) is good:->

♥

Testing

Blogging fra aifønen? Ser ut til å funke. Yay!

Polarisering - eller å helle barnet ut med badevannet

VG skriver i dag at en rekke professorer mener Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) villeder den norske befolkning og bør avvikles. Dette har de sendt et brev til Helse- og omsorgdepartementet om.

- NIFABs informasjon er hverken korrekt, utfyllende eller nøytral. Informasjonen er ensidig og på alternative behandleres premisser. Det virker som om NIFAB har et ønske om å fremme alternativ behandling for enhver pris, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.

Redaktør Ola Lillenes ved NIFAB føler seg ikke truffet av kritikken.


-- Vi har som mål å levere nøytral og kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling til det norske folk. Dersom noen kan vise eller dokumentere at vi ikke gjør dette, vil vi naturligvis ta det alvorlig

Han avviser at de selekterer bort negativ forskning.

NIFAB skal hverken fremme eller hemme bruk av alternativ behandling, men kun informere. Følgelig har de ikke anledning til å gjøre et slikt utvalg.

NIFAB er en viktig og nyttig instans mellom kirken for flyvende spagettimonstre og ureflekterte, nidkjære skeptikere, og jeg føler for å minne om at veldig mange mennesker får liv og helse dramatisk forbedret ved hjelp av yoga, massasje, akupunktur, soneterapi, kiropraktikk, ortomolekylærmedisin, m.m. der den tradisjonelle, vestlige medisinen ikke kan hjelpe dem. Dette er behandlingsformer som har dokumentert effekt, selv om noen konservative vitenskapsmenn fornekter det. Pasientene vil være best tjent med at skeptikerne går mer inn for å kikke på _hvorfor_ noen alternative behandlingsformer fungerer, snarere enn å "bevise" at de ikke fungerer.

Professor Gundersen kaller brevet sendt Helsedepartementet et bekymringsbrev. Man kan jo undres hva eller hvem de bekymrer seg for. Pasientene er det åpenbart ikke.

Ja

Karine Haaland
(no pune intended)

Forøvrig har jeg lyst å sitere fra et debattinnlegg i Dagsvisen i dag:

Det norske samfunnet må ikke sette seg selv i en situasjon hvor vi undertrykker norske muslimske kvinner fordi de bærer hijab
K H Partapouli

Vannmannens tidsalder

Hallo, det er Rocketten her. Jeg var ikke forsvunnet, bare litt fortapt.
I tilfelle du har glemt meg; jeg er hun som gjerne vil være kjærlighet. Bare chille og smile og klemme trær og ikke la meg affisere noe særlig av de som ikke ønsker kjærligheten i verden fordi det blir så mye føleri av sånt, og det kan vi ikke ha noe av.

Som om ikke alt som angår menneskene styres av følelser. Ellers var vi maskiner. Selv vitenskapen styres av følelser, det er jo åpenbart. Bare at de følelsene ofte er mer intelligente og rasjonelle enn det andre har. Sånn at det er helt klart, altså.
Og vitenskapen er litt sur for tida. Sur er også en følelse, i tilfelle du lurte. For dere som ikke skjønner noe særlig, mener jeg. (I aim to please)

I Dagsavisen forleden og Morgenbladet fredag var vitenskapen - i gestalt av to jeg både har glemt navn OG tittel på (*ikke skamme seg så altfor mye*) - , irritert fordi vitenskapen blir beskyldt for å være arrogant.
Hvis vitenskapen er redd for å fremstå arrogant, synes jeg den skal tenke litt på hva slags representanter den sender ut i det offentlige rom.

I studioet til Viggo Johansen, for eksempel, sitter det en gestalt som ser litt ut som han kommer fra et alvelignende/parallellt univers og sier - mens han stirrer NED på oss alle sammen at vi må være enige om at tro er tro og vitenskap er vitenskap . Som om noen er uenig med det.

I Dagbladet søndag er vitenskapen representert ved PROFESSOR Svein Sjøberg, som sier:

Det er stort sett kvinner som tar massasje, går til kiropraktorer, mediterer eller bruker yoga. Et klart trekk er at både troen på og bruken av alternative behandlingsformer er høyest i de land som har et lavt utdanningsnivå

Men vi må allikevel ikke beskylde vitenskapen for å være arrogant. Da blir den opprørt/ lei seg / sur / grisegretten, stryk det som ikke passer. Og i tilfelle det ikke var helt klart ennå: - vitenskapen s følelser er mer skarpsindige og rasjonelle enn andres.

Hallo, altså. Jeg er hun som gjerne vil være kjærlighet. Bare chille og smile og klemme trær og være mild og snill. Men jeg blir så griseirritert på folk som misjonerer. Det være seg om gud, engler, snåsamenn eller absolutte sannheter (som ikke er det). Men aller mest er jeg grisesur på folk som tror de er glupere og (dermed) bedre enn andre. Spesielt når det er så altfor tydelig at de ikke er dét.

But anyhow; Peace&Lova @ ya'all