Han har fått mindre hår og mer pondus. Gnisten er den samme, det kan jeg se av bildet. Han har alltid utstrålt kraft og energi. Den slo meg i bakken fra første sekund og løftet meg senere himmelhøyt som en svimmel sol i gnistrende øyeblikk.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg, sier han. Bildet av deg er klistret opp på netthinna mi. Det er ikke alle som får oppleve det vi hadde. Hva var det som gikk galt, hvordan klarte vi å rote det til, jeg husker ikke hva som skjedde. Bare at en gang var alt magisk og vidunderlig, og det har det aldri vært igjen siden.
Jeg svarer ikke. Jeg kjenner at jeg vil krølle meg sammen til en liten ball og stenge meg selv inne i stummende mørke. Der ingen lyder slipper til; ikke et solglimt, ikke en tanke, ikke en sjel.
Til alle dager blir grå igjen
15 kommentarer:
Fælt så engasjert du har blitt a
Hørt om internettet? Elektronisk overføring av bilder og sånn...
;-P
Hahahaha - ja ikke sant. Men du savnet jo mine kommentarer - eller diskusjonene, og når jeg så kommer med noe er jaggu meg det galt også. Da ble det "for engasjert".
Herregud. Kvinnfolk!
Forresten...
Du skulle ikke være litt manisk depressiv vel? De fleste av oss har vel slike tendenser, selv om svingningene holder seg innenfor snevre grenser.
Nå for tiden stikker du iallfall frem en plakat opp under nesen på alle som vil lese:
"Jeg er dødelig attraktiv, og helt uforglemmelig. Iallfall for de jeg skriver om.
(Kanskje er de ikke virkelige, men who cares.)
Jeg får iallfall stadig henvendelser fra avlagte typer som jeg til slutt imploderte overfor og ikke orket mere av." (Brant ut var visst ordet.)
Litt manisk for tiden?
Okei for meg.
Men skulle vi gi oss inn på litterære tolkninger her kan også dette betraktes som et forsøk på maktdemonstrasjon.
"Jeg kontrollerer fullstendig de menn hvis dømmekraft er svak nok til at de vikler seg inn i nettet mitt.
Så lar jeg dem være der en passende stund inntil de skjæres løs, hvorpå de med et hårdt klask havner på stålplaten under."
Men hjelper det? Nei for da kommer de krypende på knærne fordi de ikke får deg "ut av hodet" (bildet av deg er etset inn på netthinnen, og lignende sentimentalt vås).
Du må ha en egen evne til å tiltrekke deg svake, tapere. For dette er svakt, å luske etter- og logre for en man ble dumpet av? I håp om en aldri så liten gunstbevisning? Good god.
Eller så var det dette litterære virkelighetsomskrivninger som du så gjerne skulle sett materialisert.
For når jeg prøver å ta det du skriver bokstavelig, får jeg straks å vite at nei, det var ikke DET det handlet om.
*ondt glis*
Jeg mistenker at ondskapens akse har flyttet et stykke nordvestover;-P
Vel, det dreier seg om å inneha evnen til kjærlighet. Å begjære kan hvem som helst - men å elske?
Det dreier seg om å være tilstede i livet, på godt og ondt. Og det dreier seg om at man ikke kan le all sin latter uten å gråte all sin gråt.
Det sies at den som ikke i blant føler for mye, sannsynligvis føler for lite.
Du kan kalle det sentimentalt vås så mye du vil, men jeg kan ikke unngå å tenke at du går glipp av mye.
Peace&love
Jøje meg....Denne mammon virker jo som en koselig og oppegående fyr...not.
Kanskje han skulle finne en annen blogger å plage?
Anonym:
/Kanskje han skulle finne en annen blogger å plage?\
Ja jeg var lenge borte herfra, inntil jeg tilfeldigvis leste en kommentarutveksling om at diskusjoner med meg som ene part var savnet.
Jeg ga da den grunn at innlegg om kjærligheten, havet døden osv. var vanskelig å kommentere, for de lå ikke direkte på det idemessige plan, de var av mer personlig karakter.
Jeg innrømmet også at jeg ikke er spesielt fintfølende og psykologisk anlagt.
"Anonym" kan ta seg bryet med å lese dette.
Så nå har jeg kastet meg inn i en ikke-idebasert diskusjon, og hva er poenget med det om jeg ikke skal komme med alternative synspunkter?
Som vanlig legger jeg ikke noe i mellom. Ingen støtputer av fløyel og plysj.
Jeg fastholder at slike som blir dumpet og ikke kan slippe den damen han ble dumpet av er en taper. "Anonym" følte seg kanskje truffet her, han har iallfall påtatt seg puddel-logre-rollen nå.
Han spiller rollen som dust på hvit hest, kanskje i håp om å score poenger på den måten ?
Men det trengs overhodet ikke, for rockette holder fortet selv hun.
Hvis rockette mener hun blir plaget vet hun å gi melding om dette, og da skal jeg selvsagt henlegge mine "plagsomme" innspill til andre arenaer, dette er helt uproblematisk.
/ Jeg mistenker at ondskapens akse har flyttet et stykke nordvestover;-P\
Ikke umulig. Men ikke glem: En akse har to endepunkter. Hvor er det andre endepunktet? :-))
/Vel, det dreier seg om å inneha evnen til kjærlighet. Å begjære kan hvem som helst - men å elske?\
Du har selv demonstrert hvilken betydelig forskjell det kan være på "lidenskapelig forelskelse" og "kjærlighet".
Du har selv nettopp fortalt om hvordan førstnevnte brant deg ut, og til slutt imploderte. (Godt beskrevet forresten) Plutselig en dag var det tomt, og fyren fikk reisepass. Eller var ikke dette historien som ble fortalt?
/Du kan kalle det sentimentalt vås så mye du vil, men jeg kan ikke unngå å tenke at du går glipp av mye.\
Sitat fra posten:
"Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg, sier han. Bildet av deg er klistret opp på netthinna mi. "
Sitat slutt.
Det jeg mener er at det ikke har noen hensikt å hengi seg til sentimentalitet når den annen part har takket for seg og lukket døren.
At slikt kan være smertefullt vet vel de aller fleste. Men forskjellen ligger i hvem som kan, og hvem som ikke kan bære det.
De som ikke tåler slik smerte bryter sammen og blir til en snøvlende selvmedlidende fillehaug.
Så til det siste: Jeg har ikke gått glipp av noen ting. Jeg har opplevd begge deler, både å dumpe og bli dumpet. Førstnevnte er man rimelig uberørt av, rent emosjonelt.
Jeg lærte også tidlig at sistnevnte ikke smaker godt, men smerte er en del av virkeligheten og man bør heller møte den right on i stedet for å prøve å døyve den med å inngi seg selv falske forhåpninger gjennom å logre og sikle overfor den som slapp taket. Tvert imot, få vedkommende ut av hodet. Snarest. Selv om det kan ta tid, er målet helt stjerneklart.
Jeg vil også fastholde at en lidenskapelig forelskelse som raskt brenner ut og nærmest slår ut i det motsatte knapt kan sammenlignes med kjærlighet. Det er en rus som varer en stund, inntil kjemikaliene ikke har mer effekt igjen.
Så må man ha nye impulser annen steds fra.
Nye lodder, nye sjanser.
Ikke sant?
Bloggere tenker og skriver for mye tror jeg...
Men du Rockette?
Skal jeg gå for det? Hoppe i det? Gi det alt? Dusje meg i kjærligheten? eller reise videre på de syv hav? Over til nye kontinenter og se på solen?
Det jeg tenker på er at (du vet nok kanskje ikke svaret på dette selv, men du er ganske vis, så jeg spør alikevel) vil du si at det at du fikk telefonen nå.. var det verdt det? Eller skulle du jobbet mer i 1995 med det hele?
Anonym: Takk for støtten:-)
Mammon: Nå er du bare ekkel. Gå vekk!
Thomas: Det er veldig vanskelig å si noe om. Hva føler du for selv?
Jeg reiste videre og så på solen. Var det riktig valg? det vet jeg ikke... Der og da var det nødvendig, men det var kanskje en kortsiktig investering - om du skjønner.
På den annen side: alle ting må modnes, og det er ikke alt som forsvinner selvom man gir avkall på det der og da...
Selvsagt. Jeg går vekk. Men ekkel? Kanskje kan virkeligheten fortone seg ekkel målt opp mot et urealistisk skjønnmalt drømmebilde,
men virkeligheten er VIRKELIGHETEN. Selv om ikke alle vil forholde seg til den, så er den der, og den går ikke sin vei.
Thomas spør:
/vil du si at det at du fikk telefonen nå.. var det verdt det? Eller skulle du jobbet mer i 1995 med det hele?\
Thomas ser poenget.
Men det er ikke alltid like lett å motivere seg selv til å jobbe mer med det hele, og grunnen er utropt som ekkel:
/ Det er en rus som varer en stund, inntil kjemikaliene ikke har mer effekt igjen.
Så må man ha nye impulser annen steds fra.
Nye lodder, nye sjanser.
Ikke sant?\
Takk for meg.
Mammons verden:
Ja jeg var lenge borte herfra, inntil jeg tilfeldigvis leste en kommentarutveksling om at diskusjoner med meg som ene part var savnet.
Ja, diskusjonene mellom deg og Rockette var alltid det som gjorde denne bloggen interessant. Jeg håper du blir værende en stund, Mammon. :)
Anonym:
/Ja, diskusjonene mellom deg og Rockette var alltid det som gjorde denne bloggen interessant. Jeg håper du blir værende en stund, Mammon. :)\
Nei, jeg tror nok ikke det. Mine siste postinger ble øyensynlig litt for sterk kost for blogg-eier, og jeg respekterer hennes ønske om at jeg skal forsvinne.
Mammon.
Mer empati og innlevelse ville nok (sannsynlig) fremmet deg som person. Ihvertfall siden du ikke ser at du "tukler med" et av de vakreste vesner på denne jord, nemlig Rockette. Det er bare å lese hva hun skriver for å forstå det.
Og plutselig slo min gamle kompis Leif Hennings gamle ordtak ned i meg:"Skyt alle ekstremister" (og ja han visste at han derved gjorde seg til en ekstremist selv, det var liksom hele poenget!!)
Hilsen "Dr. Prof."
Legg inn en kommentar