Jeg så på Karo. Hun mener faktisk det. Det er hva hun er fast bestemt på å tro. Og jeg tenkte at da blir det jo slik. Da får du en mening med alt som skjer. Da har du både begrensninger og muligheter inne i deg selv, og kan velge hvilken vei du vil gå. Så enkelt, liksom.
Jeg ble litt misunnelig, det skal innrømmes.
Tilfeldigheter lyder ikke like eksotisk. Da er det bedre å spinne en historie. Om at hvis en sommerfugl flagrer med vingene i Amazonas, bringer det en vind hit til den andre enden av verden. Som blåser capsen din av hodet og rett bort til han som skal vise seg å bli ditt livs store kjærlighet. Akkurat i det øyeblikket, da capsen blåser bortover, er han bare en som går gjennom parken på vei fra jobb og hjem til en altfor tom og stille leilighet. Fem minutter senere da han har gitt deg capsen og dere har vekslet blikk og høflighetsfraser, kjenner du sommerfuglvingene i magen. Og du tenker at kanskje... Og så blir det slik. For eksempel
Teoretisk sett kan vingeslagene fra en sommerfugl i Amazonas endre været på den andre siden av jordkloden fordi den kan forstyrre lufttrykket på et gitt kritisk sted og tidspunkt. Dette kalles sommerfugleffekten. I et komplekst system kan en liten endring ha en enorm effekt.
Jeg ser mirakler i tilfeldigheter. Men også tragedier. Gjør det meg til pessimist eller realist?
Jeg tror ikke på guder, reinkarnasjon eller evig frelse. Samtidig har jeg en underlig følelse av at noe kan styres. Altså ikke bare det i deg selv, det er jo evident. Men om alt er energi - er det da slik at man kan styre sjebnen i riktigere retning? Om det skjer på rett sted til rett tid.
Kanskje bare ønsker jeg å tro det. Kanskje trenger jeg en slags religion. Noe å klamre meg til. For dette systemet er for komplekst for bare meg.
Vi som drømmer tegner rette linjer på hvite ark når det er lyst. Men om natten sender vi rundinger og kruseduller til og fra og smiler til hverandre i mørket
10 kommentarer:
Kan godt være kaosteorien har noe for seg, men da skulle vi jo hatt flere større jordskjelv her oppe i Norge også da.
Ellers så har jeg et uforløst sinne til folk som snakker om "skjebnen" og at det var ment å bli slik, som om at det hadde blitt "sånn" uansett hva en prøvde å gjøre med livet sitt.
Da kan man jo bare sitte på ræv og vente på at ens skjebne skal skje da. Det er litt teit, litt initiativ må man ha.
Jah, jeg blir også litt svett av sånne gladlakser...
Tror kanskje jeg skal begynne memen min med noe der:-D
Gladlakser gjør seg best på en lørdagskveld hvis man er i humør til dem.
Ellers venter jeg i spenning. :D
Dette samspillet mellom din trofaste kommentator og deg selv er så tettsittende at jeg knapt formår meg til å kommentere skriveriene dine. Syntesen deres synes så fastlåt og bisarr at jeg ikke vet om jeg bør ta beina fatt og aldri mer returnere, eller klemme ut av meg satengslibrigheter til begjærlig provokasjon.
Realismen er pessimistisk, men jeg vil si du er en realist :)
Og.. ikke bli svett av gladlakser. La dem bable og tro verden er fin. Å kommunisere med dem er litt som å se en romantisk komedie. Vi får riktignok ikke sett den happy endingen som skulle vært der, men om du lar tankene gå i 5 minutter så kanskje du kan bli fanget i boblen bittelitt :)
Anonym: Jeg forstår ikke helt hva du prøver å si, men jeg opplever det likevel som litt ufint. Mulig jeg er på jordet...
Thomas: Du har så rett, det er også det jeg gjør. De er jo litt søte også:-)
rockette: Anonymous mener jeg og du er for enige og sa i fra på en litt teit måte. Vedkommende har visst ikke fattet det der med at hvis man ikke liker en blogg så seiler man bare videre uten å komme med ufine kommentarer.
Kanskje det. Eller kanskje han forsøkte seg med en klønete eufemisme over bloggeierens tiltalende penneføring kontra kommentatorenes elednige sådanne. Det er en gapende avstand her, og det er synd at man ikke kan snakke eksklusivt til den som eier plassen.
Men det gjør jeg jo for så vidt, dersom hun velger å ikke godkjenne denne kommentaren.
...og her er vi egentlig inne på noe av det jeg lurer på: Nå ble det litt gruffen stemning her. Avgir det negtiv energi i noen form, som flyter rundt i verden? (eller i oss)
Får det konsekvens?
Her er alle som kan te se vel velkommen til å kommentere. Og nei, det er ikke en forutsetning å være enig med alt jeg sier...
Ja, ja. Sånn går nå dagene. :råller vildt og lenge med øynene:
Legg inn en kommentar