søndag, mars 04, 2007

Rett rundt hjørnet

Forleden leste jeg en post hos Bastet:
[...] Derfor skal jeg møte nye mennesker med mer åpenhet. Et hvert nytt bekjentskap er en potensiell ressurs.

Posten rørte ved noe i meg. Noe jeg nesten var i ferd med å glemme. Et løfte jeg ga meg selv for lenge siden, og som jeg ennå ikke har innfridd. Selv om jeg er på vei.

Et hvert nytt bekjentskap er i utgangspunktet en ressurs for meg. Men det er også en potensiell fare. Jeg må passe på så vedkommende ikke brister demningen min. Det er som jeg ikke evner å flyte fritt uten å risikere å forsvinne, fordampe, tilintetgjøres.
Jag stannar aldrig någonstans, jag är alltid på väg. Om jag någon gång hittar någon, som älskar mej ända ner i helvetet, så ska jag stanna där
Sussie i filmen Älska mej 1986

Jeg er et løvetannbarn, oppvokst i asfaltjungelen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vist andre mennesker 100% tillit. Jeg drives av instinkt. Alltid på vakt. Det er naturligvis slitsomt for meg, men enda verre - sårende for de som oppdager det. Det er det takk og lov ikke alle som gjør, for jeg har blitt ganske flink til å kamuflere.

Inntill for ganske få år siden levde jeg i eksil. Jeg holdt sammen med andre flyktige mennesker. Reiste fra kyst til kyst og lot det som lå bak, ligge bak. Hver etappe var et nytt kapittel, en ny mulighet. Trodde jeg. I virkeligheten var det jo ikke sånn. Min reise var ikke en søken, det var en flukt.
Da det gikk opp for meg, ble jeg kjemperedd. Jeg var på villspor. Jeg hadde levd et halvt liv og dødd mange døder, og selv om jeg ikke ville være så mye av det foruten, bestemte jeg meg for å snu.

Den beslutningen har brakt mange fine mennesker inn i livet mitt, blant andre en veldig god venn jeg ganske nylig ble kjent med. Vi snakker mye tøv, men innimellom toucher vi ved de viktige tingene også.
Noe av det jeg liker best ved ham, er at han er åpen og nysgjerrig og at han gir mennesker han treffer mer enn en åpning. Han ønsker å bevare litt av uskylden og naiviteten i seg selv. Det synes jeg er både fint og inspirerende. En tillitserklæring som bringer frem det beste i folk. Til og med en streetwise, halvkynisk Rockette.

Jeg kjemper hver dag for å bli et bedre, åpnere menneske; - for å kunne bidra med noe. Vær så snill og vent på meg. Jeg er rett rundt hjørnet.
Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker
-Aristoteles-

13 kommentarer:

Anonym sa...

Det at jeg er åpen for mine medmennesker har pinadø skaffet meg mye trøbbel også ja.

Rockette sa...

Tviler ikke, Sadie. Det er jo nettopp derfor det tar sånn tid for meg å åpne opp. For de gangene man gjør det, treffer man på en tullig sm ikke er tillitten verdig...
Nuvel, det blir for ensomt å la vær. Fra nå av skal jeg være wide open:-)

Anonym sa...

På den annen side; hvis jeg ikke bevarer troen på det gode i mennesket; så kan man bare legge inn årene og forbli i leiligheten min for resten av livet. Og det er jo en vindunderlig verden der ute, som snart er tilbake. Våren, solen, Så kanskje vi bare burde åpne opp vinduet på gløtt og hjertet med det samme?

Rockette sa...

Ja, Sadie. Det gjør vi!
:-)

Anonym sa...

Og deretter rope ut så alle hører: At livet er det beste som tross alt som har skjedd oss.

Rockette sa...

Jaaaaaa!!!
*klem*

Anonym sa...

Og hvis folk ikke lytter; så renner vi bare ut og roper så de hører. *Klem tilbake*

Rockette sa...

Ja. Og så tvangsklemmer vi dem:-D

Anonym sa...

Og la de få vite at det faktisk er en vei tilbake til den tiden man var barn og hver dag var fin og ny og full av muligheter og ens kjærlighet ikke tok slutt.

Unni sa...

Så fint... Og jeg tror det lønner seg i lengden - tullinger til tross...

Jeg liker egentlig å tenke at mange vi møter har en misjon i livet vårt, selv om de bare er innom en bitteliten stund.

Rockette sa...

Det tror jeg også Unni. Fint sagt:-)

Anonym sa...

Hei, jenter! Jeg har da fått meg en smekk. Mange ganger, og mange av gangene tenkte jeg at "lærer jeg aldri? og "jeg skal aldri stole på noen andre enn meg selv igjen". Men - livet blir så kjedelig, da. Jeg mener ikke at man skal være naiv, men vær åpen, og vær positivt kritisk. Da kan du kanskje avsløre de som ikke vil deg godt, samtidig som du tar med deg de bra videre?

Anonym sa...

Og - masse klemmer - til alle!!