mandag, juni 16, 2008

Velferdsstatlig logikk

Jah - hurra! I dag skal vi kikke litt nærmere på Den Kongelige Velferdsstatens Pasientskadelov.
§ 2. Erstatning for pasientskade
Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes
a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom

Nå er det ikke sikkert at du og jeg behøver å kikke mer en én gang på den for å forstå innholdet. For andre derimot, er det tilsynelatende litt mer komplisert.
Det finnes tilleggsparagrafer også, i tilfelle noe fremdeles skulle være uklart:
§ 3. Uoppklarte årsaksforhold
Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp.

La oss for moro skyld [sic] ta et par eksempler på pasientskader det søkes erstatning for. Begge er kvinner i slutten av trettiårene med akseptabelt funksjonsnivå og livskvalitet. Ingen av dem skal ha (flere) barn:

Pasient A
Pasienten skal fjerne kul i bekkenet. Under inngrepet oppstår det blødninger, og man velger å fjerne livmoren. Dette skal siden vise seg at ikke var nødvendig.
Pasienten blir tilkjent erstatning, oppnår samme funksjonsnivå og helse som før inngrepet og hun har mindre smerter.

Pasient B
Pasienten skal fjerne kul i bekkenet. Under inngrepet oppstår det blødninger, muligens fordi pasienten har en reaksjon på narkosen. (Akatasi) Til tross for store skader på buken samt narkoseindusert stress, blir pasienten hjemsendt. (Dagkirurgi er dagkirurgi, vi kan ikke dulle for mye med pasientene med dette budsjettunderskuddet). Pasienten får en alvorlig infeksjon/blodforgiftning, og blir reinnlagt mer eller mindre livløs, reoperert (med samme narkosemiddel som tidligere) og medisinert med kraftig antibiotika. Hun gjenvinner aldri funksjonsnivået etter inngrepet, smertene er forsterket, hun taper inntekt og pensjonspoeng og har store utgifter til smertelindrende behandlinger.
Pasienten blir ikke tilkjent erstatning.

Ut fra dette kan vi trekke den konklusjonen at en livmor er mer verdt enn vitalitet, og det er jo helt fantastisk idiotisk. Så vidt jeg vet kan man jobbe, trene, elske, reise, drikke kaffe med venner, danse i gresset, spise sjokolade, bade i champagne og mye annet uten livmor. Uten energi, derimot...

Oh, for heavens sake!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Det er helt utrolig sjokkerende. Lite hjelp i å si det, men klarer ikke annet enn riste på hodet.

Rockette sa...

Ja, det er helt fryktelig, Cat.
Takk for støtten:-)

Anonym sa...

Det frister meg nesten å tro at det er helsepersonellet som tas mest hensyn til.

"Man kan jo ikke tynge kirurgen med den psykiske belastningen av at det skal være hans skyld?"

Anonym sa...

Jeg synes nok ikke det er problematisk at damen som mister livmoren, selv om det var unødvendig, får erstatning.

Men jeg synes det er problematisk at hun som mister all energien ikke får det.

Dusteri!

Anonym sa...

Nár jeg leser dette fár jeg lyst til á banne hóyt og inderlig og sá banke folka... eller bruke stiftepistol. Men man er dannet og gjór ikke slikt...

Men tanken er god.

Jeg synes det er sá fryktelig at det ikke er ord for hva de har gjort... :(

*stor klem fra meg*

Rockette sa...

Underlig nok, kan det virke slik Thomas... Jeg forstår det ikke helt. Hvis jeg ved et uhell hadde kjørt over foten din, hadde jeg mest sannsynlig stått på hodet for å bote på skaden. Slik pasientskadeloven virker, blir det mer som om jeg ikke behøver å be om unnskyldning for å ha kjørt over foten din, fordi jeg ikke gjorde det med vilje...

Misforstå meg rett, Isk - det gjør ikke jeg heller! Men jeg synes allikevel det er underlig.
I går forelå den siste spesialistuutalelsen i saken min. Man kan naturligvis ikke svare med 100%sikkerhet om mine smerter og funksjonsnedsettelse skyldes operasjonen. Advokaten min mener derfor at jeg ikke har noe særlig til sak, og at jeg mest sannsynlig vil tape i retten.
Jeg har allikevel lyst til å bare kjøre på, for jeg er så inderlig fucked uansett. Uten erstatning må jeg sannsynligvis slutte med de behandlingene som er nyttig for meg og mest sannsynlig flytte til et billigere sted...

Lothis: lade deg selv og stiftepistolen, for vi skal på tokt når du kommer hjem!
:-D