tirsdag, juni 30, 2009

Gode hensikter

Jeg tror jeg elsker deg litt. Savner deg også. Ja, deg vel! Som mot all formodning fremdeles leser denne bloggen.

I det siste har jeg bare sittet i mitt lille hjørne og lyttet/lest. Det er ganske lenge siden jeg selv har blogget noe fornuftig - eller kommentert. Hva kan jeg gjøre med det?

Hodet mitt er fullt av tanker. Egentlig. Om livet, hensikten med det (livet altså), om mellommenneskelige relasjoner, krig og fred og sånn. Om samfunnet som fremstår som hardere og kjøligere for hver dag som går. Eller kanskje bare virker det sånn, kanskje er det bare jeg som har blitt for følsom, som har blitt så liten at jeg ikke lenger føler at mine tanker er viktige eller at jeg kan bidra med noe for en bedre verden.

Forleden, da jeg i all min frustrasjon over mangel på hensikt tørket støv(!) i bokhyllene, ramlet Henrik Syse ut. Ja ikke mannen da, såklart, men boken hans Veier til det gode liv.
Det var neppe tilfeldig, jeg har tenkt mye på etikk og hensikt og mellommenneskelige relasjoner i det siste.

Jeg tror jeg elsker Henrik Syse litt også.

Kanskje blir det en fornuftig bloggpost når jeg har lest boken på nytt. Kanskje ikke. Kanskje skriver jeg om noe helt annet enn moralfilosofi og Syse og veier til det gode liv. Jeg er helt utilregnelig kjenner jeg, men jeg trenger å føle at jeg bidrar med noe som helst, om det så er anbefaling av en helt revolusjonerende ny hårkur som får håret ditt til å glitre som diamantstøv. (øh, eller kanskje ikke helt dét da, jeg tror ikke det finnes noen sånn).

Hvis du, som mot all formodning leser dette, hva vil du helst lese om? I'm all yours!
Jeg kan skrive om krig og fred og sånn. Om tempelklokker og The Order of Interbeing. Eller om da jeg krysset den spanske mesaen i rød, åpen bil, med flagrende hår og uten en bekymring i hodet, eller selvsamme bakpå en Vespa ned åssidene på Samos, (men ikke om da jeg bodde i en hengekøye på stranden i Goa. Too many gandhi-cakes).

Jeg kan skrive om hva som er logisk for meg, men kanskje ikke for deg, om at det du kaller Gud, er kanskje det jeg kaller Kjærlighet (jeg tror jeg må begynne å skrive K-ore med stor K), om hvordan jeg tror at livet bygges på erfaring og ikke fornuft.

Jeg kan fortelle deg hvordan jeg prøver hver dag å bli et bedre menneske, men kanskje vil jeg ikke fortelle om hver gang det mislykkes. Det er ganske ofte.

Jeg kan selvfølgelig ikke vise deg veien til det gode liv, den må du finne selv. Kanskje ved hjelp av Henrik Syse. Og/eller en sonate av Satie, et dikt av Södergran, et maleri av Degás. Og masse sjokolade.

Ja, jeg tror jeg elsker sjokolade, Syse, Satie, Södergran og deg og Degás litt.

All is well, Love is all.


På gresk har de flere ord for Kjærlighet. Eros, agape, philia og storge.
En liten kuriositet for de som har sansen for sånt: ordet Agape gir en verdi av 93 i gresk gematria. Det samme gjør ordet Thelema som betyr vilje. Det velger jeg å se som et tegn på at der det er vilje er det kjærlighet. Og omvendt

13 kommentarer:

Astri Ulland sa...

Ser deg!

Artig illustrasjon. Nei, lett skal det ikke være...

Rockette sa...

Tiita! LuvvYa!:-)
Ja, den illustrasjonen er kjempesøt

Anonym sa...

Det som gleder mest skjer gjerne når en minst venter det. Vinduskonvolutten som ikke er en regning. Tekstmeldingen som sniker seg inn på telefonen o løpet av natten natten og smilende venter på at telefonen skal brukes. Bloggposten som gir en helt ny synsvinket.

Rockette sa...

Jeg tror jeg elsker deg litt også, Håkon

glama sa...

Jeg prøvde å finne de to små Elling bøkene igjen i dag og begynte tenke på deg.
Det er jeg glad for.

Rockette sa...

Nå ble jeg glad, Glama:-)
LuvvYa2

Luka sa...

Har du fått liv i den gamle Mac'en snart? Var det ikke mange gamle artikler der som venter på å se dagslys?

Gernot Ernst sa...

Det gir en god følelse å lese det hva du skriver. Men det gjør meg litt sjenert, også. Du skriver på en fin måte som formiddler varme og ydmykhet.

Egentlig tror jeg at mange ville tenke slik, hvis de tørrte å tenke. Mot overfladiskhet. Mer dybde.

Du prøver jo også å gå mot de grensene, eller over de grensene av det som språk kan gi. Kjærlighet er et uhyre vanskelig ord. Det er så lett å tro at du mener det samme med kjærlighet enn jeg eller andre.

"Å ha eller å være" var for mange år siden min inngangsport til filosofien og det er godt å bli minnet til det.

Men nå kjenner jeg at ordene blir tørrere og intetsigendere enn jeg vil. Da drar jeg videre etter det nye besøket hos deg. Jeg kommer igjen...8-)

Rockette sa...

Luka, Tusen takk for kabelen.
jah - hehe. Der var det mye rart... vi får se om jeg tør å legge ut noe...

Takk Gernot.
Ikke vær sjenert, jeg vil jo gjerne ha deg tilbake hit:-)

Anonym sa...

I dag har jeg, av alle ting, lest litt på noen "rosablogger". Da var det ekstra deilig å komme inn i bloggen din... her føler jeg at jeg kan puste ut, få innspill som skaper nye tanker hos meg - og, det beste av at, jeg føler jeg får lov å bli kjent med DEG sånn som du er. Heldige meg!

Jeg tror jeg elsker deg litt også. :) ♥

Rockette sa...

Åh, Lothiane, heldige meg også. Jeg elsker deg litt såklabbert. Meh... min blogg er jo oxo roooosaaaaaa (Det ække ordentlig rosa før det sies med en masse vokaler)

Unni sa...

Så sitter jeg her i heten og prøver å skrive fine og / eller vettuge ord uten helt å lykkes fordi varmen gjør hodet litt tomt...og så skjenker jeg meg et glass kald hvitvin og tenker at "nå skal jeg jammen stikke innom Rockette og se hva som skjer. Det er lenge siden sist". Og det var lurt, for du har fine ord og fine tanker og det er vi som ville savne dem og deg hvis de ikke var der. Skriv du - anything!

Trips & Tics sa...

Fint! Mangler ord i dag. Men fint! *klem*