Vendepunktet - eller troen - kom via et underlig og uventet forum. Som de fleste vendepunkt gjør. Det var under noe så prosaisk som åpningssekvensen i filmen Love Actually. Vi ser mennesker på en travel flyplass. De haster frem og tilbake. På vei til, på vei fra. Hugh Grants myke, britiske stemme snakker om det jeg selv ofte har tenkt. Men plutselig synes det så tydelig. Mennesker som ønsker hverandre velkommen, som kysser hverandre farvel, gruppeklemmer, smil, tårer, blikk, latter. "Love actually - is all around".
Jaggu, tenkte jeg. Og dagen etter begynte jeg å se kjærlighet overalt. Banalt? Kanskje. Men viktig.
Kjærlighet i internettets tid er vriene greier. Man finner f.eks. ikke ut så mye om kjærlighet ved å søke på Google eller Wikipedia. Jeg vet det, for jeg har prøvd. For moro skyld. Det som overrasket meg var at så mange av artiklene om kjærlighet var forbundet med gudstro. Eller, det overrasket meg vel egentlig ikke. Jeg har ofte tenkt at det religiøse mennesker kaller "Gud", er det samme som vi humanetikere/ateister/agnostikere kaller kjærlighet. Og kjærligheten er grunnlaget for alt liv.
På gresk har de flere ord for kjærlighet. Eros, agape, philia og storge.
En liten kuriositet for de som har sansen for sånt: ordet Agape gir en verdi av 93 i gresk gematria. Det samme gjør ordet Thelema som betyr vilje. Det velger jeg å se som et tegn på at der det er vilje er det kjærlighet. Og omvendt:-)
Kjærlighet er det vi ønsker oss mest, men som vi vet minst om. I det øyeblikket du gir alt fullt og helt til et annet menneske - det er da du mister deg selv. For en stund.
13 kommentarer:
Gud har egentlig bare et bud: Vi skal elske alle. Da kommer resten, slikt som respekt og omtanke av seg selv.
Har du tenkt over at det er mye snakk om kjærlighet rundt om i blogosfæren i det siste?
Det er mye snakk om kjærlighet for tida. Det kan ha noe med at nettet er ganske kjærlighetsløst, og at bloggere bruker for mye tid her...
:-)
Heller blogging om kjørlighet enn om politikk, sier jeg bare.
Ja - hehe - jeg er helt enig:-)
Det banale er ofte viktig.
Men kan vi gi alt fullt og helt? Leste for en stund siden et sitat fra T.Å Bringsværds glimrende roman "Ker Shus":
Vi kan besøke hverandres verdener,
invitere hverandre,
vise hverandre omkring,
men vi vil alltid være gjester,
Selv hos dem vi elsker...
Tør vi å være mer enn det? Er vi så modige?
Nei, for vi er individualister....
Rockette.
Du skriver så vakkert at jeg får klump i halsen. Nok en gang skjønner jeg hvorfor jeg elsker deg så høyt, deg som jeg aldri har truffet.
EarlGrey: Gjestfrihet er også kjærlighet, synes du ikke. kanskje er det nettopp nok - åpne døra, slippe inn, la noen være gjest...
Bjørnen, min helt. Jeg elsker deg også!
Peace&love2ya all:-)
Rockette:
Det kan også være det at siden vi lever i et konkurransesamfunn hvor vi alle skal selge oss selv på et vis, så kan der oppfattes som en svakhet og vise kjærlighet og generøsitet i tide og utide.
Folk vil bli mistro en for å ha baktanker.
Hm, Sadie - tror du virkelig det? Er vi blitt så kyniske/skeptiske?
Jeg kan i grunnen bare snakke for meg selv, og det må innrømmes at jeg på et tidspunkt hadde nådd et sted i meg selv der jeg knapt stolte på noen eller noe. Men det ble fryktelig slitsomt, for ikke å snakke om illusjonsløst - så jeg valgte å åpne opp for troen på at verden (og menneskene) innehar mer kjærlighet enn det som er tydelig.
Jeg tror redsel for kjærlighet handler om mangel på mot. Det er for mye som står på spill om man våger å elske....
Vi lever i en individualistisk tid der vi blir flasket opp med troen på at vi alle står alene, at vi er vår egen lykkes smed, at uforbeholden kjærlighet er en illusjon....
Er vi skadeskutte?
Ja, jeg tror nesten det.,,
Kjærlighet mellom to mennesker er veldig intimt, og har i prinsippet lite med Gud å gjøre. Utfordringer blir det når menneskers tolkninger av Gud (religion) begynner å overta den kjærlighet som burde flyte fritt mellom to mennesker. Kjærlighet er ikke noe som kan pugges. Og de som har den, vet at de har den, og trenger ikke å markedsføre den på nettet i noen form.
b139b
Jo, men her det altså ikke kjærlighet mellom to mennesker (eros) jeg snakker om, men kjærlighet generelt; - Mellommenneskelighet, altruisme, respekt, toleranse, osv. (Agape, filia, storge)
Agape, direkte oversatt, betyr gudommelig kjærlighet, men ordet brukes for den altomfattende kjærlighetskraften som gjør verden til et bedre sted; - den kjærlighetskraften vi viser (og må vise) overfor hverandre for å skape et godt, trygt og fredelig samfunn
Legg inn en kommentar