Om øyeblikk kan bli bedre enn dette, ønsker jeg å begraves i det. Akkurat det tenkte jeg, sittende bak på en skranglende motorsykkel, det var noe som brant på leggen, det gikk fort og veien slynget seg nedover som om den hadde et eget liv. Men jeg var ikke redd. Jeg bare fløt med i de krappe svingene. Spilte Satie i hodet og tenkte på havet og kjærligheten. Og at personen du elsker er 72,8% vann. Jeg holdt øynene lukket og armene rundt livet hans. Stakk nesen inn i den myke t-skjorten. Det luktet hud, salt hav og oregano.
Mesteparten av livet vårt består av en serie bilder. De glir forbi som byer langs en motorvei. Men av og til stopper tiden opp. Og vi vet at dette er mer enn et forbipasserende bilde. Vi vet at alt ved nettopp dette øyeblikket vil være med oss for alltid
6 kommentarer:
Så nydelig og sansenært du formidler dette minnet.
Jeg trodde Satie var helt ukjent for meg, men Gymnopédies ble et hyggelig gjenhør.
Tusen takk!
Og etterpå fant jeg denne:
http://www.youtube.com/watch?v=zGbYRAfQYF8
!
Titta
Tusen takk, Titta!
Suveren link - takk for den også.
Hvis du vil høre mer, er også Gnossiennes veldig vakre. Melankoli kan være vakkert:-)
mmmm jeg har også et par lignende motorsykkel minner, hvor fart og livet liksom gled i ett - deilige; selv om fornuften nå ville slått inn - tror jeg...
Men aldri tenkte jeg på at personen jeg elsket er 72,8% vann!!
Lite igjen til substansen ;-)
Men at livet er en serie bilder - akkompanjert av lyder og lukter; det tror jeg på!
Sier som Titta; nydelig, vart og nært formidlet!
Vakre vennen med de aller vakreste tankene. Jeg er så glad for at du greier uttrykke dem i ord.
Nydelig musikk også, akkurat passe i en sen nattime.
Takk, Randi:-)
*smask*@Lothis
Legg inn en kommentar