Lørdag publiserte VG en kronikk av Vegard Bruun Wyller, en av de fremste ekspertene på Myalgisk encefalopati (ME) her i landet.
Kronikken, Sykdomsmekanismer ved ME, handler om hvordan ny forskning antyder genetisk disposisjon ved utmattelsestilstander. Den tar også for seg symptomer, biologiske funn, stressrespons-dysfunksjon samt en god del om "skyttergravskrigen" som foregår mellom faggrupper i debatten om ME.
Debatten preges av aktører som anser de biologiske funnene hos ME-pasienter for gjensidig eksluderende. [...] Denne skyttergravskrigen, der begge parter henter ammunisjon fra en nærmest dogmatisk reduksjonisme (psyke vs soma), fremmer hverken vitenskapelig innsikt eller gode helsetjenester.
Wyller advarer mot denne skyttergravstendensen og oppfordrer fagekspertisen til å forene krefter i en søken etter helhetlige og intergrerte forklaringsmodeller.
Han skriver om forskningen på Rikshospitalet der de fokuserer på den delen av det autonome nervesystemet, sympaticus, som kompenserer for ytre belastninger. Deres forskning tyder på at ME-pasienter lider av en vedvarende stressrespons. Dette får uheldige konsekvenser for en rekke organsystemer.
Wyllers poeng er at det finnes kroppslige stressreaksjoner (eks. infeksjoner og skader), såvel som mentale, og at det derfor blir feil å snakke om ME som en utelukkende somatisk eller psykisk lidelse. Det er den genetiske og individuelle evnen til å takle stress/ infeksjoner/ skader som er avgjørende for om et menneske utvikler ME eller ikke.
De viktigste utløsende årsakene synes å være infeksjoner som kyssesyke eller mykoplasma-lungebetennelse, dramatiske livshendelser, dødsfall i nær familie, samt kroppslige påkjenninger som kirurgiske inngrep og ulykker.
Han mener det ikke er noe kontroversiellt over å avvise markerte skiller mellom kropp og sjel. Det er i samsvar med med moderne hjerneforskning - at både mentale og kroppslige prosesser kan bidra til sykdomsutvikling. Det er for eksempel allment akseptert at dødsfall i nær familie øker risikoen for visse kreftformer, samtidig som livsførsel og arvelig disposisjon selvfølgelig også har betydning.
Kronikken er på en helside. I en liten bisetning, der Wyller snakker om sammenheng psyke og soma, sier han at adferdsterapi og kognive teknikker kan synes å hjelpe fordi det fremmer tankemønstre som påvirker sympaticus.
Ut fra denne lille bisetningen har VG klart å blåse opp et bilde av Phil Parker, grunnleggeren av The lightning process (LP) over en femtedel av siden, med underteksten: "Artikkelforfatteren skriver at han forstår hvordan psykologiske teknikker som The Lightning Process kan fungere" (Her bør jeg kanskje skyte inn at det råder stor uenighet rundt effekten av The lightning Process)
VG har tidligere publisert en rekke ukritiske artikler om "Lynprosessen". At de bruker Wyllers kronikk til å selge LP ytterligere, finner jeg betenkelig. Spesielt fordi Wyller tidligere har gitt uttrykk for at han ikke tror på snarveier ut av utmattelsestilstander.
Mange ME-pasienter gjør litt mer enn de egentlig orker på gode dager, dermed får de store svingninger i helsetilstanden. Aktiviteten bør økes gradvis og etter en plan. Wyller viser til at psykiske forhold kan bidra til sykdomsutviklingen. Grunnen er at tanker og følelser påvirker andre kroppslige prosesser, også på cellenivå. Flere alternative behandlingsmåter lover resultater innen ME, men Wyller er forsiktig med å anbefale noe som ikke er prøvd vitenskapelig.
-VG 16. september 2007-
Jeg blir litt vrang av VGs form for propaganda. Eller anyones form for propaganda om "revolusjonerende" behandlingsmetoder. Når du har vært tappet for energi og inaktiv i flere år, sier det seg selv at du ikke er oppe og hopper etter et todagers-kurs i tanketeknikker.
Underlig nok skjønner ikke alle det. Siden lørdag har jeg blitt kontaktet av syv (velmenende) bekjente som vil vite hvorfor jeg ikke prøver LP. De snakker om Phil Parker som "den ledende i verden på ME", og hvordan kan jeg vite at LP ikke fungerer når jeg ikke er interessert i å forsøke? Og så synes de jeg er veldig negativ og at jeg bare kan ha det så godt, og kanskje er det fordi jeg er så negativ at jeg ikke har blitt frisk. *spissformulert*
Naturligvis er det en fordel at ME belyses, men at VG ødelegger en ellers informativ kronikk ved å pushe omdiskuterte behandlingsmetoder på denne måten gjør ikke akkurat de ME-rammedes situasjon lettere.
Ellen V. Piro i Norges ME-forening sier det slik i Budstikka:
- Vi er veldig bekymret over det presset som blir lagt på disse pasientene av velmenende venner, familie og pasienter som har gjennomført Lightening-prosessen. Denne behandlingen er ikke for alle. Oppfølgingsstudier i England viser også dette.
Nå frykter hun at ryktene om enda en mirakelkur skal føre til falske forhåpninger og unødvendig press på desperate pasienter.
- Det er ikke det at vi er negative. Det er flott at mange syke mennesker får hjelp og blir bedre, men man skal være klar over at man ikke får noen garanti og at det ikke er ufarlig.
10 kommentarer:
Jeg klikket på bildet av kronikken, men den kom ikke opp i noe større format, så det gikk ikke å lese. Og VG har vel som vanlig latt være å legge dette ut på nett?
(Du må gjerne maile meg artikkelen om du har den på et bilde som lar seg lese?) :)
Det virker helt hårreisende at de greide å vri Wyllers bisetning til å være en "bekreftelse" på at LP-metoden har noe for seg.
Ellers ser jeg at dette med sympaticus blir forsket på, og det er bra. Jeg leste boka til Dr. Isager (dansk lege) om stress og kronisk utmattelsessyndrom, og han skrev også om dette. Det blir spennende å se om de finner ut noe mer om dette.
Tydeligvis er det ikke så mange i min omgangskrets som leser VG, for jeg har ikke fått en eneste henvendelse ala de du forteller om. Heldigvis.
Det er nok fordi vi er så negative at vi er syke, ja.. så klart. Det kan jo ikke være omvendt.
Ja, jeg beklager, Lothiane. Det er bare en thumbnail jeg fant på VG nett. Artikkelen er ikke publisert der. Jeg skal se om jeg kan få fyrt opp den skrantne scanneren min. (Den lider også av ME tror jeg)
Det med sympatikus er kjempeinteressant! Jeg håper denne forskningen setter konsensus for hvordan fagekspertisen vil se på lidelsen (og dermed møte pasientene på en adekvat måte) fremover.
Klart vi er syke fordi vi er negative.
(Hehe, vi skulle filmet oss selv i latterkrampe når du og jeg tar frem galgenhumoren...)
Sender en klem, jeg.
Det er sikkert ikke noen "quick fix", men det kan jo være at det gjør godt for det :-)
Veldig godt blogget. Jeg er så enig, så enig.
Og denne "du er negativ og vil ikke bli frisk"-greia må være ekstremt slitsom å forholde seg til når man er syk.
Takk Godviljen. Det hjelper masse!
Tusen takk, Lin. Og ja, det begynner å bli litt anmassende, kan man si...
Det ligger visst i tiden at mennesket selv har skyld i all sin elendighet. Det tror jeg ikke noe på. Slitsomt blir det i hvert fall... å måtte forholde seg til disse beskjedene. Og i riktig stygge øyeblikk kan man jo muligens ønske litt elendighet overfor disse på sine høye hester? Nei... det er vel egentlig for slemt.
mange blir friske, mange blir mye bedre. Ellen Piro og ME foreningen er mest bekymret for å miste medlemsgrunnlaget sitt....
Et spørsmål til ME foreningen: tror dere at det er konstruktivt å nøre opp under profesjonskampene i helsesektoren ved å ensidig påstå at ME kun handler om biologi? er dette til medlemmenes beste? Til ME syke - ikke stol på at pasientforeninga vil deres beste. De er redd for å miste medlemsmassen ettersom folk blir friske!
Anonym: saklig at ME-foreningen er redd for "medlemsmassen"... Hvorfor skulle de være det? Jeg har ikke sett at de advarer mot LP, de bare forsvarer den enkeltes rett til å få bestemme selv uten press!
Det finnes jo personer med kreft som har blitt friske med alternativ behandling, men jeg kan ikke huske å ha sett Kreftforeningen gå ut og si at de anbefaler noe av det? Er de også redd for medlemsmassen sin, da kanskje?
Anonym: Det hørtes litt absurd ut at ME-foreningen skulle være redd for å miste medlemsmassen sin. Det er sikkert ikke noe de ønsker mer enn at alle skal bli friske, - det viser jo engasjementet deres for ME-pasienters rettigheter.
Såvidt jeg har forstått ser man både på biologi og psykologi når man leter etter metoder som kan gjøre hverdagen lettere.
Denne posten dreier seg om at VG markedsfører noe, som frem til Parker viser dokumentasjon, handler om sukkerpiller, luftslott og utnytting av desperate mennesker.
Godt sagt, NN!
Morsomt. :)
Med tanke på hva jeg betaler i medlemsavgift pr år til ME-foreningen virker det noget absurd at de skal være redde for å miste medlemsgrunnlaget sitt. (Det er ikke mange kronene.) Jeg vet litt om å drive frivillig arbeid og jeg tror nok det aller meste av det ME-foreningen gjør må gjøres som gratisarbeid.
:)
Legg inn en kommentar