fredag, april 18, 2008

Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.

Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer.

Eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d’er du som gjeng der og tuslar,

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d’er deg eg ser, deg i alt eg høyrer,

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

-Aasmund Olavsson Vinje-

onsdag, april 16, 2008

Smartiepants



Jeg er forferdelig dårlig på å flørte når det virkelig gjelder. Det ser med andre ord ikke ut til at det blir noe på meg med det første. I steden har jeg begynt med håndarbeid. Det ser ikke ut til at jeg er så veldig flink til det heller, men jeg synes jeg fikk lappet hullet i favorittjeansene på en morsom måte?

lørdag, april 12, 2008

På avstand



Han sa at om jeg ville ha noe fra kiosken i bygda, måtte jeg skrive en lapp. Jeg skrev to. På den ene; Dagbladet, Halslinser, Mocca anis. På den andre: - Du berører sjelen min. 
Jeg brettet lappene godt sammen. Uten å vite hvilken lapp som var hvem, ga jeg den ene til ham og slang den andre på peisen. 
Så gikk jeg ut i snøføyka.

onsdag, april 02, 2008

Greetings from rehab

Her kommer et lite livstegn fra Rocketten Langtutpålandet som bare glimtvis har nettdekning.

Det blir litt vanskelig å skrive om stedet, tiden og menneskene her, fordi det liksom er... ultimat privat... om du skjønner?
Men det jeg har lyst til å fortelle er at jeg er omgitt av folk som i aller høyeste grad funker. Til tross for Alt.

Her er jeg omgitt av livsglede, optimisme, nestekjærlighet og ukuelige viljer. Sjelden har jeg ledd så mye og ofte, hatt så mange meningsfylte samtaler i et så kort tidsintervall, og truffet så mange mennesker "hjemme". Det er nesten så hjertet bobler over. Jeg fylles av takknemlighet for privilegiet av å oppleve dette.

Apropos takknemlighet: det er litt hyggelig at et par av mine blogghelter også har beundrere langt utenfor Bloggebyens gater. Jeg har lovet å formidle følgende til Esquil og Iskwew fra gjengen Trøtte Typer (aka ME-gruppa):

På mandag så vi Utmattet. Takk, Eskil. Du ga oss et ærlig og levende bilde av hvordan ME er å leve med. At du byr på deg selv på denne måten betyr uendelig mye for så mange av oss. Lykke til videre på veien ut av mørket.

Iskwew, takk for dine reflekterte betrakninger rundt ME og alternative behandlingsformer både på blogg og forum.
Ditt engasjement er uvurderlig.

Peace, love, & bundels of joy til dere. Og alle andre som titter innom. You make my day!

Jeg er plutselig tilbake:-)