Ingen dager er like. Det tenker jeg ofte på. Og at tiden egentlig ikke eksisterer før den har passert. Jeg forsøker å notere min egen tid ned så det blir en mening med det hele.
mandag, juni 11, 2007
Utskytningsrampen
Endelig har jeg fått blomster på balkongen. Det er takket være Thomas og Calle som ordnet med akkurat sånne margeritter som jeg ville ha, Mamacita som ordnet blomsterkasser, Josef som hentet dem og Hans Göran som hang dem opp for meg.
Ting er jaggu ikke enkle når man ikke greier å fikse den minste ting på egen hånd. Takket være et lite batteri av hverdagsengler, er min lille verden adskillig hyggeligere enn den kunne ha vært.
Tusen takk. I'm blessed:-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Nå ble jeg faktisk litt rørt... kanskje fordi jeg vet hvor godt det er å ha et sånt batteri.
Så koselige bilder - jeg er glad for at du fikk hjelp med dette!
Klemmer fra meg :)
Ja, ikke sant Lothiane.
Klem bækk:-)
En lille blomst har jo aldri skadet-
Fantastisk-
Det ser utrolig godt ut.
Og anja: en lille blomst har virkelig skadet. Jeg blir syk av alt som heter frøbærende planter for tiden.
Sorry Sexy
Glemte det med allergi,da
Åh! Eg visste ikkje du var sjuk!
Men nydeleg margerittar, det var veldig fint.
Legg inn en kommentar