mandag, juni 11, 2007

Utskytningsrampen




Endelig har jeg fått blomster på balkongen. Det er takket være Thomas og Calle som ordnet med akkurat sånne margeritter som jeg ville ha, Mamacita som ordnet blomsterkasser, Josef som hentet dem og Hans Göran som hang dem opp for meg.

Ting er jaggu ikke enkle når man ikke greier å fikse den minste ting på egen hånd. Takket være et lite batteri av hverdagsengler, er min lille verden adskillig hyggeligere enn den kunne ha vært.

Tusen takk. I'm blessed:-)

6 kommentarer:

Lothiane sa...

Nå ble jeg faktisk litt rørt... kanskje fordi jeg vet hvor godt det er å ha et sånt batteri.

Så koselige bilder - jeg er glad for at du fikk hjelp med dette!

Klemmer fra meg :)

Rockette sa...

Ja, ikke sant Lothiane.
Klem bækk:-)

=Anja sa...

En lille blomst har jo aldri skadet-
Fantastisk-

Anonym sa...

Det ser utrolig godt ut.

Og anja: en lille blomst har virkelig skadet. Jeg blir syk av alt som heter frøbærende planter for tiden.

=Anja sa...

Sorry Sexy
Glemte det med allergi,da

Anonym sa...

Åh! Eg visste ikkje du var sjuk!
Men nydeleg margerittar, det var veldig fint.