Menn er alt for selvopptatte. Sånt skaper ikke trivsel for noen. De burde slutte å være opptatt av sine egne liv og sine egne karrierer. Resultatet er overvektige barn med sosiale problemer fordi fedrene ikke er ute og spiller fotball med dem, men heller ser på TV som et kvinnfolk. Fysj, sier jeg bare.
Det skriver Gunnlem i et rasende festlig innlegg på sin blogg i dag.
Skal man tolke reaksjonene bloggposten får, er det ikke alle norske menn som har humoristisk sans heller.
Foranledningen er naturligvis at en av FrPs utallige grisegutter har fått spalteplass til sine idiotiske standpunkt.
Når mennesker som Per Bjørnar Rødde får lov til å ytre sine ekle meninger i all offentlighet, blir jeg litt usikker på hva som er best å gjøre. Skal man ignorere ham? Le av ham? Lenke mannen etter snoppen til oppvaskbenken og ta med kjærringa hans på byen og introdusere henne for noen som er henne verdig?
Det beste er kanskje å ignorere ham. Dessverre er det mye som tyder på at Rødde utrolig nok ikke er alene om å mene at selvopptatte karrierekvinner gjør Norge til et kaldt land fullt av frossenpizza og overvektige unger med dårlig nettverk.
Artig nok er dette menn som ikke akkurat er noe å henge på juletreet. Absolutt siste sort som egentlig burde prise seg lykkelige over at noen kvinner overhodet vil ta i dem med ildtang. Hadde rett vært rett i verden, sto de på pinne for sine importerte koner døgnet rundt og takket sine guder for at de ikke er helt alene og utstøtt.
12 kommentarer:
Jeg leste innlegget, jeg tenkte på å skrive noe om det, men så fant jeg ut at det beste var å ikke gi den der øytullingen noe oppmerksomhet.
(Hitra er rett ut i havgapet der jeg vokste opp, de er kjent for å være skikkelig snåle)
Jeg hadde et lite øyeblikk tenkt å skrive et saklig innlegg om Rødde. Men så kom jeg til sans og samling. Det får da være grenser.
Det som er verre, er jo at en del ser ut til å applaudere ham. På den annen side, slike menn kan jo godt reise ut av landet for å finne seg en frue, jeg vil jo ikke ta i dem med ildtang.
Menn har ikke humor når det gjelder noe som har med menn å gjøre.
Hehe - øytulling? Jaja, du har nok rett i at det beste er å ikke gi dem noen oppmerksomhet.
Saklig innlegg hadde sikkert vært perler for svin, Iskwew. Vi får ignorere dem til de kryper tilbake under steinen de kom opp fra...
Forøvrig synes jeg bloggen til gunnlem hadde en artig snert:-)
Summa summarum ser det ut som om ALLE får som fortjent :-)
Bloggen hadde en artig snert ja. Kommentatorene derimot...
Jeg er glad jeg har en Hjørne-blogg som folk gjerne ikke finner så innmari lett :o))
Je skjønner itte å du mener, Eirik. Strammer grilldressen? :-P
Jah - hehe, Isk. Tenk deg alle kommentarene hvis hjørnet ditt ble frontet på Dablaforsiden. :-O
Noe om bloggkommentarutmattelse faller meg i hu
Jeg hadde jo en ørliten smak av det i fjor høst etter at Døving hadde fått spalteplass i Aftenposten.
Not a pretty picture, I tell ya.
Hei! Jeg er en ganske ung og fersk blogger,
som gjerne skulle ha ønsket meg flere besøkende. Jeg skriver igrunn
om det meste som faller meg inn, litt seriøst, litt morsomt og kanskje
litt teit. Kanskje du som en litt mer erfaren blogger ville tatt turen
innom bloggen min? Jeg vil gjerne linke også :)
PS: Kjempe fin layout du har på bloggen din ^^
Hei Charlotte
Hjertelig velkommen skal du være! Hyggelig med nye naboer:-)
Jeg titter innom deg etterhvert. Står litt på farten akkurat nå.
Tusen takk. Designet fant jeg hos http://www.isnaini.com/ - der er det mye fint.
Ha det fint så lenge. Vi tastes:-)
Jeg møtte mine kjære foreldre her inne i byen på lørdag. De flyttet utpå Hitra for noen år siden.
Min kjære gamle SV-far har i de siste årene leflet med FRP-tankegodset, og høylytt etterapet Per Sandberg og slike sin kommunikasjon. Jeg skred derfor rett til verket etter de innledende høflighetsfrasene. "Hvordan er det der ute på øya da, med FRP og alt?" spør jeg. Et første lite nålestikk, og det funker. Fatter'n kaster et blikk på ett eller annet støvkorn oppi kaffekoppen sin, og finner visst ut at det er særdeles interessant. "Tja... de lever jo glade dager der ute" starter han forsiktig. "Ja, han Pødde, var det ikke det han het, jaget jo på seg en samlet feministskare over det ganske land her om dagen?" Jeg smiler pent. Fatter'n drar litt på det. Har liksom ikke fått opp futt og fart ennå, selv om han skal dra på 60-årsdag om et par timer. "Han var visst litt uheldig med en uttalelse der ja, ehm" Jeg må gå en tur på terassen for å tenne en sigg, og få glist litt. Mens jeg står i døråpningen smeller jeg til. "Ja, han Mødde har vel vært nedover og kjøpt seg ei lydig kone i Indonesia, stemmer ikke det?" Det er stille. "Men er det virkelig sånn, at dere karene der ute ønsker at Pøddemannen skal representere dere, ikke bare i kommunestyret der ute, men også i Riksdekkende media?"
Støvkornet i kaffekoppen er ekstra interessant denne lørdagsettermiddagen. Jeg gliser for meg selv mens jeg snur meg og kakker asken av gloen.
"Nja, han får snakke for seg selv, FRP-ledelsen har jo gått ut og ment at de skal ta et oppgjør med mannen" får endelig fattern frem. "Joa, greit det men han Kødde skal jo likevel inn i kommunestyret deres, og han har jo tydeligvis støtte blandt hitrakaillan på den lokale puben?" Støvkornet dreier stille rundt der nede i koppen. "Han har vel sine meninger om niggere og andre innvandrere også, tenker jeg?" Der beveger jeg meg inn på et gammelt stridsområde de siste årene, som kulminerte i at jeg måtte be fattern holde rasistvåset sitt inne i hodet sitt mens barna mine var i nærheten, ettersom de gikk i skole og barnehage sammen en bunch av de omtalte "utlendingene". Støvkornet dreier stille osv. "Ja, men uten utlendninger ville jo samfunnet vårt stoppet opp!" sier han og løfter blikket.
Jeg vil med dette takke herr Pødde, her i all offentlighet, for at han har reddet min far ut av FRP-psykosen.
Takk for god anekdote, Goredom.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, uh?
:-)
"ser på TV som kvinnfolk"
Det er damer som har jobben å se på TV. Tro om det er noe belegg for dette der ute i de tusen IKEA-sofaer. Opptaksprøven til sofapotet er vel ikke vanskelig å bestå. Mens skikkelige mannfolk spiller fotball. Man kunne kanskje tro at skikkelige kvinnfolk spiller håndball, for jeg kjenner i hvert fall mange skikkelige mannfolk som knapt har vært å skille fra sitt kjære fjernsynsapparat siste tiden. Nei skikkelige kvinnfolk duker vel opp med kald øl og snacks med dip mens vi sitter der i godstolen.
- En til, kjære!
Legg inn en kommentar