mandag, juli 30, 2007

1987 Rocky Style, andre kapittel. Rollebyttet

Tjue år siden: Vår heltinne (*host*) har jugd seg fra en materiell deprivert tilværelse som discodronning og ticketera rundt i Middelhavslandene, til et alt annet enn glamorøst liv som guide på Gran Canaria. Første kapittel kan du lese [her]



Trodde du reiseledere bare frakter glade turister mellom flyplasser og grisefester og ellers drar seg på stranda eller drikker seg beautifulle og feier over beachbums?
Hm, ja - det hadde sikkert vært kult om det var sånn. Det er det ikke. Som guide må du også være psykolog, tolk, støttekontakt, diplomat, historiker, mamma og sosialarbeider. Blant annet. Alt mens man smiler strålende; alltid frisk og opplagt og gyllenbrun. (hemmeligheten er poppers, ClearEyes og en halvtime ved poolen innsmurt i Lancaster Gel eller kokosolje av merket Hawaiian Tropic. Så vet du det)

Muligens var jeg en smule uforberedt og i overkant optimistisk da jeg jugde meg til en jobb som Tjæreborg-representant.
I tillegg til å skryte på meg en inngående kjennskap til turisme samt imponerende språkkunsskaper, pralet jeg i vei om en entusiastisk interesse for kultur, historie og kunst. (jeg gjør sjelden noe halvveis. Det gjelder spesielt juging) Hvilket førte til at jeg ble ansatt som utfluktsguide.

Utstyrt med venninnas enorme bunke manuskripter om alt fra guancher, Colombus og den spanske inkvisisjonen til vulkansk aktivitet og flora og fauna, tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg ville ha god tid til å pugge på forhånd. Jeg visste også at det var vanlig å observere andre guiders utflukter før du kjørte dem selv, så jeg følte meg trygg på at dette skulle gå finfint.
Jeg er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, men jeg er en jævel på å fake it 'till I make it.

Happy camper som jeg var, la jeg i vei til Gardemoen med manuskriptene i veska og The Smiths på den nye, kule, vanntette walkmanen min. (Nå kan man få kjøpt en slik som case for iPoden! Hehe.)

Når jeg tenker meg om, er det sjelden noe går så fløyelsmykt jeg har tenkt. Også denne gangen.
Da jeg kom på Gardemoen, fikk jeg beskjed om at flyene hadde måttet lande i Gøteborg på grunn av tåke i Oslo. Så vi måtte frakte turistene i buss til Gøteborg, ta inn på hotell og fly fra Landvetter dagen derpå.

Og hvem måtte ikle seg grønn uniform og holde sure turister i sjakk i det døgnet hun strengt tatt hadde trengt på forberedelser? Jaggu...

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg må si du takler dette memet med stil. Hvor mange kapitler kan vi se fram til?

Anonym sa...

Jeg håper vår heltinne har mange kapitler på lager i macen sin! Blir aldri lei av å høre om alt hun foretok seg på det glade 80-tallet!

Enuur

Anonym sa...

Det her blir bra, jeg gleder meg til resten!

Rockette sa...

Hehe, folks. Jeg er litt usikker på hvor langt dette blir altså. eller uinteressant for den saks skyld:-)

Anonym sa...

Haha, morsom lesning, dette ser jeg frem til - hva skjer så når hun ikke har fått forberedt seg?

Rockette sa...

Takk, Tiqui
Hehe, vi får se. Jeg ble litt sånn akuttlei av 87 etter forrige innlegg, så jeg tror jeg må spre historiene litt utover:-)

Lothiane sa...

He he, dette er en artig føljetong, jeg venter spent på resten. Tøft gjort å juge seg til en jobb på den måten, men jeg har på følelsen at du taklet reiselederjobben veldig bra. :)

Thomas sa...

haha, det høres magisk ut :D
Forberedelser ja.. dagen før har vært min klassiker og, hehe :P