Snobberi, snobbera

Det har vært mye skriverier og snakk om snobberi i det siste. Hver gang jeg leser noe om det, spør jeg meg selv om det egentlig er så veldig snobbete de tingene noen har sagt, eller om det simpelthen bare er uttrykk for individers smak og verdiprioriteringer. For eksempel kokte debatten om "kulturelitens arroganse" ned til at folk hadde mumlet noe om å ikke like sydenturer, Grandiosa og FrP. Eller grilldress. Og at de tingene henger litt sammen.

I fredagens A-magasin skriver psykolog Pål Johan Karlsen at det finnes en bitende snobb i oss alle.
Det er jeg veldig uenig i. Jeg tror heller at snobbene er de som projiserer sin egen usikkerhet inn i andres greier og lager et nummer ut av det.

Karlsen skriver videre at statistiske undersøkelser viser at det er normalt å føle seg over gjennomsnittet når det gjelder positive egenskaper. Vi har visstnok innebygde filtre mot det som truer troen på vår egen fortreffelighet. Og blabla, masse svada og statistiske eksempler. Men så sier han noe jeg kan gjenkjenne:

Å like kvalitet, eller inneha høye standarder, blir ofte sammenblandet med snobberi. Det er en snobbete misforståelse.

Undertegnede blir innimellom mistenkt for å være litt snobbete. Jeg er den uheldige innehaver av et ganske oppesent tryne. Uansett hvor avvæpnende jeg smiler ser jeg ut som jeg kommer til å bite hodet av deg ved minste knyst. (Nå overdriver jeg litt altså). I tillegg bor jeg på Frogner, drar på vokalene og sier ting som meget og sne når jeg blir litt ivrig i praten. Det til tross for at jeg egentlig er så langt østfra at jeg nesten er svensk.

Noen tror at det å bo på Frogner er synonymt med snobberi, men jeg trives her fordi det er renere luft, roligere, åpnere og grønnere enn andre sentrumsnære bydeler. Frogner er egentlig litt bohemsk og laidback, og slett ikke så jålete som ryktet tilsier. I dag er det vel langt mer snobbete å bo på Grünerløkka? Det har jo blitt så trendy at det nesten må være litt anstrengende å bo der.

Dagsavisen bringer i dag en stemningsrapport om gentrifisering (snobbete ord for utestenging av mennesker med dårlig råd for at en bydel skal bli hipp) av Oslos kuleste hjørne. Naturligvis er Erling Dokk Holm sitert:
At Grünerløkka er spesielt populær skyldes at at området er særdeles godt planløst, uten store gjennomfartsveier og sånt som gjør et strøk mindre attraktivt

Litt som her på Frognerbygda mi. Bare at her har vi ingen Jan Vardøen som etablerer sånn passe hipt loslitte barer som Hilde Marstrander kan dekorere med sånn passe hippe retro-huladamer.
Den godeste Marstrander poserer i grønn retro-kjole på bardisken til Vardøen og postulerer:
På Frogner er alt mer uniformert. Der ler folk av deg når du kjøper L'Orealprodukter i butikken

Æh, altså, say what??! Og dette fra ei dame i løkka-uniform?

Påstanden bringer meg tilbake til A-magasinet, og nå er det formelig så jeg føler behov for å ta på meg mitt mest arrogante tryne og draaa på vokalene til den godeste løkkitten i hipp grønn retrokjole:

Føler du deg moralsk overlegen som følge av å være usnobbete, er du på god vei inn i de mest avanserte snobbenes rekker