Bare ved å skrive noe slikt som at noen har fått meg til å føle meg bitte, bitte liten, gjør jeg meg selv mindre. Gir dem rett. Gjør meg selv til offer istedet for overlevende. Det liker jeg dårlig.
Jeg er i ferd med å bli så liten at jeg er redd for å knekke sammen og forsvinne; - For å være sky og fjern, men også modig og nær. Jeg er redd for å ikke være til lengre når andre ikke er her. Jeg er som en sånn sten i havet som suger fargene inn i seg og mister glansen når den blir tatt opp i solen. Jeg er redd jeg ikke kjenner noen og ingen kjenner meg. - Som om jeg enten må være i et mareritt eller ikke noe sted i det hele tatt, sørge over den jeg var og enda mer over den jeg har blitt.
Det kan ikke være sånn. Jeg velger livet og lykken. Jeg velger måter å vokse på uavhengig av hva noen paragrafryttere på nedstøvede kontorer tenker om meg. Om mennesker generelt. Om alle som får sin integritet satt i tvil i særdeleshet.
(jeg håper i det minste kontorene er nedstøvet. skikkelig astmafremkallende støvete. Se der gjorde jeg meg selv mindre helt på egen hånd. Det liker jeg dårlig)
For å kunne vokse, må jeg legge fra meg denne sorte tunge persevs-sekken som på et underlig vis også har holdt meg oppe. Jeg må finne måter å gå oppreist uten den. Jeg må glemme. Jeg må tilgi. Og mest av alt må jeg heve meg over og møte verden uten å stikke den med giftige bitt. Ondskap avler ondskap, jeg må simpelthen bli edlere for å vokse til.
Jeg kan klare det. Jeg kan sende varme tanker ut i universet og la Nordlyset slette mitt navn.
Fra nå av er jeg fyllt av kjærlighet og tilgivelse. Fra nå av gjelds ikke de siste fire årene. Fra nå av skal alt være lys!
AVGIFTING AV SINNETS ENERGIFELT
Andre kan være både urimelige, ulogiske og selvopptatte.
Tilgi dem likevel.
Hvis du er vennlig, er det mange som vil beskylde deg for å ha egoistiske, skjulte motiver.
Vær vennlig likevel.
Hvis du har suksess, vil du få falske venner og sanne fiender
Fortsett med suksessen likevel.
Hvis du er ærlig og oppriktig, kan du bli snytt.
Vær ærlig og oppriktig likevel.
Det du har brukt år på å bygge opp, kan andre rive ned over natten.
Bygg likevel.
Hvis du finner sinnsro og lykke, kan andre bli sjalu.
Vær lykkelig likevel.
Det gode du gjør i dag, kan andre ha glemt i morgen.
Utfør gode gjerninger likevel.
Gi verden det beste du har, og det blir kanskje aldri nok.
Gi verden det beste du har likevel.
-Mor Teresa- (som påminnelse til meg selv)
3 kommentarer:
Fy flate så sterk du må være i en slik urettferdig situasjon.. Beundrer motet og styrken din, og synes du har funnet et fint dikt til inspirasjon!
Skulle ønske det var noe en kunne slå seg sammen og hjelpe deg med.. Sender deg i alle fall positive tanker og energi!!
Tusen, tusen takk, cat. Du er en engel!
:-)
Tøft å lese innleggene dine her, og å sette Moder Teresas ord i sammenheng. Men det er riktige og viktige ord.
Legg inn en kommentar