Det er stunder hvor jeg ønsker så inderlig at jeg hadde en guddom, at det fantes en eller annen påvirkelig kosmisk kraft som kunne jevne ut ubalansen og gjøre ting ugjort, og akkurat nå er en sånn stund fordi verdens fineste nevø ligger i koma på sykehuset og vi vet ikke hva som skjer, hvordan det er, om han fremdeles er noe sted i det hele tatt.
Og til tross for at jeg ikke tror på noen gud, til tross for at jeg vet det mest sannsynlig ikke nytter, tenner jeg et lys og legger en kjærlighetsstein ved siden av bildet, og tenker på alle julene vi har sneket oss inn på tv-rommet og snakket om havet, livet og kjærligheten. I steden for jul. Som om jul ikke fantes.
Jeg vil ikke ha en jul uten. En dag uten. Kjære Gud...
Kjære deg, du fineste fine Rocketten min... dette her var bare utrolig vondt å lese. Med få ord fikk du meg rett inn i den desperate smerten over å miste en som er umistelig. Og jeg skulle også ønske det samme, at det gikk an å gjøre om på det som bare ikke er til å bære.
Varme tanker og klemmer til deg, vennen min. Jeg er her om du vil snakke, når som helst.
Nei, nei.... dette var trist å høre.... Sender deg alle gode og varme tanker jeg bare makter - måtte alle gode krefter som finnes stå familien din bi nå!!
- er en litt forvirret, tenkende, følsom, men sterk sjel. Som har reist mye, sett mye, lært mye - ikke alt av akademisk karakter. Jeg har en bisarr form for humor, en solid dose selvironi og et åpent kreativt sinn. For tiden er jeg godt fornøyd med å være et tannhjul i det store urverket. Uten at grensen er satt for dét. Andre ting >>
*Håper* *tror uten Gudstro* *puster sammen med pusten du publiserer*