Dette er kanskje en underlig start på en bloggpost som skal handle om dårlige/ inadekvate/ fraværende behandlingstilbud i helsetjenesten, men for meg er analogien høyst relevant. Jeg skal forsøke etter beste evne å gjøre rede for hvorfor.
Jeg skal ikke snakke om inadekvate behandlingstilbud generelt, (for jeg tror de er mange) men om manglende behandlingstilbud for mennesker med smerteproblematikk og utmattelsestilstander. Eller ME, om du heller vil kalle det dét.
Selvom jeg er diagnostisert med postinfektuøst utmattelsessyndrom/ myalgisk encephalopati, bruker jeg ikke betegnelsen ME annet enn for letthetens skyld. Jeg har immun- og energisvikt etter en sykehusinfeksjon. Dette beskriver hva jeg sliter med og hvorfor jeg gjør det.
Betegnelsen ME er i så måte like meningsløs for meg som for folk som ikke skjønner hva som foregår (eller snarere ikke foregår) i en kronisk utmattet organisme.
Nok om det og tilbake til dårlige verktøy.
Stadig oftere hører vi i ME-sammenheng påstanden om at "Kognitiv adferdsterapi (CBT) og gradert opptrening (GET) er de eneste behandlingsformene med beviselig effekt for mennesker med utmattelsestilstander". Dette er sludder.
En påstand blir ikke mer sann selvom den gjentas til det kjedsommelige
CBT/ GET _kan være_ nyttige supplerende midler i mangel på noe bedre, men for å få jobben skikkelig gjort trengs det skikkelig verktøy. Min erfaring er at jeg har lite nytte av disse midlene når det ikke først (og gjerne samtidig) bedrives symptomlindrende behandling.
For det finnes altså bedre metoder for å lindre immun- og energisvikt enn mestringsteknikker.
Det er viktig at man holder et visst aktivitetsnivå for ikke å falle ned i den mørke kjelleren av altoppslukende symptomer, men for å klare den aktiviteten, trenger man å lindre symptomene aktiviteten i seg selv genererer.
En utmattet kropp protesterer når den blir tvunget til aktivitet den ikke har energi til. Immunforsvaret reagerer på samme måte som ved infeksjon; - kroppen blir "stresset", febril og lymfekjertlene hovner opp. Grunnsymptomene forsterkes; - man bli mer vár for lyder, lukter, lys og matvarer, man får muskelsmerter og låsninger i ledd. Pusten blir grunn og det pumpes mindre oksygen ut i blodet. Dette fører til flere symptomer og mer tretthet, og man havner lett i en ond spiral av feber, utmattelse, smerter, intoleranser og motløshet.
Satt på spissen kan man si at CBT kun er nødvendig for å holde ut det som oppstår etter påbegynt opptrening. Altså er CBT og GET provisoriske verktøy, som potensielt kan ødelegge gjengene i skruen eller bøye spikeren og lage stygge merker i veggen.
Fordi jeg var ganske heldig stilt økonomisk da jeg ble rammet av immun- og energisvikt, kunne jeg kjøpe meg behandlinger som fungerte da jeg oppdaget at det offentlige helsevesenet ikke hadde noe å bidra med.
Gjennom symptomlindrende behandlinger kunne jeg få bedre immunforsvar og mer energi. Dette førte til at jeg fikk bedre funksjonsevne til å mestre hverdagen, jobbe litt og delta sosialt. Jeg kunne gjøre øvelser som igjen virket styrkende på kretsløp og musklatur. Når jeg ikke var så plaget med slitenhet og infeksjoner, hadde jeg heller ikke noe særlig behov for terapi eller mestringsteknikker.
Hva mener jeg så med symptomlindrende behandlinger?
Tatt i betraktning av at ME er minst syv forskjellige tilstander med minst like mange årsakssammenhenger, vil jeg tro det er individuelt hva som gir lindring. For meg dreide det seg om:
- Kostholdsendring. Ingen bearbeidede matvarer, ingen tilsetningsstoffer, minimalt med "stressende" faktorer som gluten, sukker og koffein. Immunsupplerende kosttilskudd som probiotika og essensielle fettsyrer.
- Massasje. (osteopati, chimassasje, dypvevsmassasje, aromaterapi, m.m.) Styrker immunforsvaret, øker blodsirkulasjonen, lindrer smerter og roer ned systemet.
- Kiropraktikk og naprapati. Fjerner låsninger som hindrer bl.a. immunforsvaret, fordøyelsen og nervebanene å fungere normalt samt øker blodsirkulasjonen
- Akupunktur og soneterapi. Øker energinivå og immunforsvar, lindrer smerter og stress, kurerer infeksjoner og styrker motstandskraften.
- Gestaltterapi. Dreier seg om å bearbeide problemer, finne balanse og fokusere på muligheter
Det beste med gestaltterapeuten og massøren/soneterapeuten var at de faktisk kom hjem til meg på dager da jeg var for syk til å bevege meg ut i verden.
For et menneske med energisvikt kan det ofte være problematisk å både komme seg til behandlig OG dra nytte av behandlingen. Det er dager da begge deler ikke er mulig. Du kunne like gjerne oppfordre en med to brukne bein å gjennomføre Birken.
Dette møter man liten eller ingen forståelse for i det offentlige behandlingssystemet. Man blir i stedet stemplet som Den Vanskelige Pasienten.
Så - når jeg har funnet så gode verktøy, hvorfor er jeg ikke helt frisk? Hvorfor tilbringer jeg fremdeles store deler av tiden på sofaen og hever trygd, når jeg kunne vært oppe om morran?
Vel, pengene tok slutt (og kredittkortgrensen ble maksimert), inntekten ytterligere nedjustert da jeg gikk over på 50% tidsbegrenset uføretrygd. Uten symptomlindrende behandlinger orker jeg ikke helt å jobbe de 50% jeg skal.
Jeg møter liten eller ingen forståelse for mine behov i det offentlige helse- og velferdssystemet. Der er de for opptatt med å gjenta påstander som ikke er sannheter. De overlot meg til smørkniven og treskoen: Fysioterapeuten driver (underlig nok) ikke lenger med symptomlindrende behandlinger, hun bedriver opptrening. Den kognitive terapeuten er merkelig lite fleksibel og engasjert. Mon tro om det skyldes trygderefusjonsputene de har sydd inn under armene? Jeg er ikke lenger betalende kunde, jeg er pasient, og slike er man visst ikke nevneverdig opptatt av.
Det lille jeg har av overskudd brukes til å frakte meg selv til og fra halvdårlige- men-tross-alt-bedre-enn-ingenting-behandlinger som de med definisjonsmakt mener er "de eneste behandlingstilbud for mennesker med utmattelsestilstander".
Gjengene er i ferd med å forsvinne, både skruen og spikeren bøyd, det er stygge merker i veggen. Jeg venter på et økonomisk mirakel som gjør meg i stand til å gjenoppta oppussingen.
16 kommentarer:
FANTASTISK bra innlegg som tar det helt på kornet. Kan du vurdere å sende dette som debattsvar til Tidsskrift for Norsk Psykologforening?
FY SØREN SÅ BRA!!!!!
Støtter forslaget om å sende til Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hadde tenkt å foreslå at vi skulle sende dem noe, men har har du jo faktisk skrevet akkurat det som trengs!
*kjempestoreklemmer*
Dette er et utrolig viktig innlegg, og svært bra skrevet! Ja, send dette over alt, til alle magasiner, foreninger og byråkratiske etater!
Problemet er vel at det ikke eksisterer noen forskning som viser en statistisk signifikant effekt på ME av de behandlingene du foretrekker heller. Inntil man har forskning som dokumenterer at disse metodene er effektive utover placeboeffekten er det ikke etisk forsvarlig at staten bruker penger på dem. For om alle kunne komme og si at "krystallbehandling og chakralys hjelper mot migrenen min" eller "reflexologi er det eneste som virkelig fungerer for mine kroniske ryggsmerter", så ville man ende opp med å kaste penger etter hver eneste udokumenterte behandlingsform som eksisterer.
Og ikke misforstå meg, jeg mener ikke at det eksisterende behandlingstilbudet for ME er tilfredsstillende (min manuellterapeut ga meg f.eks. et sett med øvelser jeg skulle gjøre 2 ganger om dagen og sa jeg kunne komme tilbake når jeg hadde gjort det en stund. Jeg orker ikke engang gjøre dem en gang i uka). Men det rettferdiggjør fortsatt ikke at staten skal bruke offentlige midler på behandlingsformer som ikke er dokumentert effektive for særlig mye.
(Og nei, de behandlingsformene du nevner har veldig begrenset dokumentert effekt... utover placeboeffekten selvsagt. Kostholdsendring kan hjelpe om problemene er forårsaket av intoleranser eller allergier. Massasje ser ut til, til tross for hvor godt det føles der og da, å ha veldig begrenset dokumenterbar effekt innen smertelindring. Kiropraktikk kan fungere smertelindrende, men har ingen dokumentert effekt på verken immunforsvar, fordøyelse eller nervebanenes funksjon. Kiropraktikk er også innebefattet under refusjonsordningen nå såvidt jeg vet. Akupunktur har en dokumentert smertelindrende effekt, men interessant nok eksisterer det forskning som viser at det spiller ingen rolle hvor man setter nålene (eldgammel kinesisk tradisjon til tross), og man har også vist at det er like effektivt å skrape med tannpirkere som å stikke nåler gjennom huden. Akupunktur utføres også av diverse fysioterapeuter innenfor refusjonsordningen. Akupunktur har forøvrig ingen dokumentert effekt på andre ting enn smerte. Gestaltterapi har jeg ikke noe forhold til, men terapi kan sikkert være bra for noen og enhver. Jeg har vært så heldig å finne en psykolog som kan gi meg god terapi innenfor refusjonsordningens rammer, men jeg tror dessverre ikke det er alle forunt.)
Oppsummert: Det er ikke riktig at statlige midler skal brukes til behandlinger du foretrekker når uavhengige undersøkelser ikke finner at de er effektive. Da må du isåfall kjøpe dem selv. Ellers bør vi selvsagt forske mye mye mer på hva som faktisk kan hjelpe ME-pasienter, for dagens tilbud er deprimerende.
Wuoiii, Girlsa, Cath Lothis og Trips:-D
Tusen takk for feedback. Jeg vil vurdere å finpusse og tilføye og kanskje sende inn - dette er i ganske stor grad skrevet i affekt...
Hei Isobel, Takk for kommentar og velkommen hit.
Jeg håper du unnskylder om jeg fremstår litt krass nå, men siden du her presenterer dine subjektive sannheter på en ganske bastant måte, antar jeg at du tåler det.
For det første står det ingenting i denne posten som krever at helsevesenet skal bruke penger på andre behandlingsformer. Jeg forteller dem simpelthen at verktøyene de presenterer ikke er bra nok, og så forteller jeg hva slags verktøy som har gjort underverker for meg og titusener av andre.
Det finnes forskning som dokumenterer at de nevnte behandlingsformene fungerer. Det spørs hva slags briller man har på, hvilke metoder man godkjenner og hvilken agenda man har. Det finnes pågående forskning blant annet via NAFKAM og NIFAB.
I utforskning av systemeffekt er det utfordrende å anvende klassisk placebokontrollert studiedesign, en forskningsmetode som i større grad er skreddersydd for medikament-studier. For fysisk intervensjon og sammensatt behandling, som for eksempel akupunktur, fysioterapi, og soneterapi har klassisk placebokontrollert metodikk åpenbare svakheter. Dette er forhold som forverres betydelig gjennom en grovmasket sammenstimling av data i en metaanalyse.
Når et menneske ønsker å diskutere kompliserte temaer som placebo med meg, foretrekker jeg at de gir et visst inntrykk av å ha forstått hva det dreier seg om. Det er mulig jeg leser deg feil, men jeg får ikke dette inntrykket ut fra noe av det du sier.
En ME pasient har ikke nødvendigvis allergier, men så nedsatt energi- og immunsystem grunnet kroppslige stressorer at immunforsvaret reagerer mot alt som kan minne om allergener. Å unngå å trigge disse stressorene kan ha betydelig effekt.
For så enkelt (og så komplekst) er det faktisk, at hvis du klarer å roe ned stressresponsen hos ME-pasienter, hjelper du kroppens evne til å helbrede seg selv. Dette gjør man flerfoldige ganger bedre gjennom f.eks. massasje enn gjennom adferdsterapi. Siden vi nå snakker om de tjenestene helsevesenet har å by på, kunne man f.eks. vurdere å tilrettelegge den fysikalske behandlingen for ME-pasienter. Man kunne la fastlegen og spesialisttjenesten ta seg av utredninger og diagnostisering så pengene til ME-senteret på Ullevål kunne bli brukt på forskning og utprøving av behandlingsmetoder.
Det finnes dessuten både fysioterapeuter og leger som driver med komplementærmedisin og alternative behandlingsformer. Jeg skulle gjerne sett at noen av disse ble innlemmet i forskningsmiljøer som har med "nye sykdommer" å gjøre. Jeg skulle også likt å sett at man fokuserte litt på hva miljøødeleggelsene gjør med den menneskelige biologien i diskusjonen rundt årsaker og sammenheng knyttet til f.eks. ME.
Hvis helsevesenet hadde vist like mye interesse og vært like velvillige overfor behandlingsformene jeg nevner som de er overfor kognitiv adferdsterapi, tror jeg de hadde gjort veldig positive funn.
• Forøvrig synes jeg å sammenligne kiropraktikk og akupunktur med "krystallbehandling og chakralys", er ganske far out og direkte usaklig, men dessverre ikke uvanlig.
• Den "dokumentasjonen" som hevder at det er det samme hvor nålene settes, har jeg sett motdokumentasjon på flere steder. La meg se om jeg kan finne tilbake til dem.
• FYI: Det er kun 8 kirobehandlinger som kompenseres med 40kr (!) per behandling.
Kjempe bra innlegg!
Hei igjen. Det er helt greit for meg at du er krass, det er selvsagt ikke forbudt, særlig ikke i din egen blogg.
Jeg presenterer ikke subjektive sannheter, men er mest opptatt av hva som kommer fram gjennom forskning, og da mener jeg ikke nødvendigvis i enkeltrapporter, men helst summen av mye forskning på et felt (hvor metaanalyser faktisk er anerkjent som et av de beste verktøyene for å analysere store mengder forskning). Det skyldes at jeg er forsker selv (innen fysiologi). Mitt mål var ikke å latterliggjøre deg fordi du har hatt utbytte av behandlinger hvorav enkelte klassifiseres som alternative.
Selvsagt kan jeg en god porsjon om placeboeffekten, og om du leser kommentaren min igjen vil du se at jeg ikke på noen måte avskriver placeboeffekten, ei heller kommer med påstander om at den er innbilning eller lignende. Jeg er uhyre interessert i placeboeffekten, og jeg ser ikke noe negativt å bli frisk som følge av en placeboeffekt framfor av dokumentert medisinsk behandling. Det er derimot tvilsomt å selge en placeboeffekt som om den er noe mer.
Du etterlyser en forklaring på hvorfor du ikke er blitt frisk når du har funnet så gode verktøy for å bli frisk? Hvorfor vil ikke velferdsnorge gi deg økonomisk støtte (nok) til å bruke disse behandlingene. Og da svarer jeg, det er fordi man trenger å dokumentere deres virkning før det er forsvarlig å bringe dem inn i det offentlige helsetilbudet.
Du ser ut til å være uenig i kriteriene man benytter seg av for å avgjøre om noe er verdt å gi offenlig støtte, eller om det i det hele tatt har en effekt utover placeboeffekten (som jeg nok en gang ikke sier er en negativ ting i seg selv, det vil derimot være veldig mange etiske problemstillinger ved å gi offentlig støtte til noe som kun gir placeboeffekt, men samtidig hevde at det har andre virkninger. Men det er en helt annen diskusjon). Som forsker er jeg selvsagt tilhenger av den vitenskaplige metode, og når man skal undersøke effekten av en behandling er double blind-oppsett fortsatt etter min (og veldig mange andres) mening det beste alternativet for å avdekke tilstedeværelse av effekt. Men jeg mener fortsatt det er galt å avskrive andre evalueringsformer. Dessverre gjøres mye forskning på alternative behandlingsformer med komplett uvitenskaplige kriterier, og resultatene vil være ubrukelige, selv om de fortsatt flittig siteres av tilhengerne av metoden.
MEN. Det vi åpenbart begge er enige i, og som vi begge får merke på kroppen, er at tilbudet til ME-syke i Norge er fryktelig dårlig. Og at det må mer forskning til for å styrke tilbudet.
Jeg reagerer likevel på at du uttaler deg ganske bastant om hva ME er, og hvilke prosesser som er på gang i kroppen. Og i tillegg hva som hjelper. Dette er det faktisk ikke gjort nok forskning på til at noen kan uttale seg særlig bastant. Jeg visste for eksempel ikke at alle ME-syke har nedsatt energi-og immunsystem (hva nå det måtte være, etter noen år på universitetet har jeg ikke hørt om noe energisystem), ei heller at akupunktur, soneterapi, kiropraktikk, massasje eller kostholdsendringer skal ha noen dokumentert effekt på dette. Og det er klart at det er gunstig for fler enn bare ME-folk å stresse ned, men personlig stresser jeg ned med en god film og et glass vin, jeg tror ikke det er godt nok for at jeg skal få det på blå resept likevel.
Det var definitivt for å sette det på spissen jeg brakte inn krystaller og chakraer, men hvis tro og overbevisning skal avgjøre hvilke behandlingsformer helsevesenet skal befatte seg med, så kan jeg garantere deg at ganske mange troende vil arbeide for refusjonsordning for krystallterapi, chakralys, healing og mye annet snacks. Vi trenger å ha veldefinerte kriterier som skiller klinten fra hveten i mylderet av behandlingsformer.
Og til sist:
Den dokumentasjonen som hevder at det er like effektivt å skrape med tannpirkere er bare en forskningsrapport, og hvis du finner forskning som sier det motsatte, så er jeg helt åpen for å tvile på resultatet inntil vi har nok forskning på feltet til å si noe sikrere.
Forresten, kjipt at refusjonsordningen på kiropraktikk er såpass dårlig, men litt refusjon er tross alt bedre enn ingen refusjon og første skritt inn i ordningen.
FYI: Jeg har blitt hjulpet av kiropraktikk, kostholdsendringer (fordi jeg innså at jeg hadde en matvareintoleranse), jeg har nytt massasje, og blitt påprakket akupunktur uten at jeg syntes det gjorde noe særlig for meg. Det er fortsatt mulig å kreve vanlige vitenskaplige bevis for effekt før man innfører refusjonsordninger og kommer med offentlige anbefalinger.
Tusen takk, Hege:-)
Hei igjen, Isobel og takk.
Jeg må nesten insistere på at du presenterer subjektive sannheter. At du velger å forholde deg til det som kommer frem gjennom forskning du har valgt å anse som adekvat, er naturligvis ditt privelegium. Selv ser jeg det annerledes.
"Jorden er rund" er en objektiv sannhet, "akupunktur fungerer ikke" er din sannhet, "akupunktur fungerer" er min. See?
Jeg etterlyste ikke en forklaring på hvorfor jeg ikke blir frisk. Det var et spørsmål jeg tenkte at en som leser denne posten ville ha - altså et retorisk ett. Jeg spør heller ikke om hvorfor ingen andre vil betale dette for meg, jeg drømmer om et økonomisk mirakel så jeg får råd å betale det selv. Ut fra det jeg har erfart og ut fra den positive dokumentasjonen som finnes på disse behandlingsmetodene, tror jeg fullt og fast på at dette har noe for seg. Også utover placebo, selvom jeg naturligvis ikke kimser av den.
Ja, jeg er uenig i kriteriene man benytter seg av for å å avgjøre om noe er verdt å gi offentlig støtte. Jeg er også kritisk til måten de som innehar trygderefusjon jobber; lite individuelt tilpasset og lite engasjert.
Det jeg uttaler meg så bastant om, foreligger i (anerkjent) forskning, blant annet gjennom Vegard Bruun-Wyllers forskning. Internasjonalt har man bl.a. forsket på svikt i mitokondriene - selve "energisenteret". Google adrenalinloop, forsinket stressrespons, propriosepsjon, og nevnte forsker sammen med ME, så finner du endel resultater.
Det er jo en anerkjent vitenskapelig sannhet at stress hemmer immunforsvaret, så å forklare ME som immun- og energisvikt er relativt vanlig såvidt meg bekjent. Jf det engelske CFIDS (chronic fatigue and immune dysfunction syndrome)
Det er min personlige mening at skeptikerbevegelsen innen forskningsmiljøene er til hinder for fullverdig forskning på komplementær medisin, og derfor også til hinder for best mulig pasientbehandling.
Å skille klinten fra hveten fordrer ikke nødvendigvis embedseksamen i medisin, men logisk sans/ sunn fornuft.
Flott og velskrevet innlegg!
Kanskje man kunne få en viss sum hver måned og bruke på den behandlingen man selv følte var til hjelp. Jeg har prøvd akupunktur og er faktisk til tider så triggbar at jeg to ganger ble totalt satt ut. Og det selv om jeg ba om å ikke få nåler som "uroet".
Skjønner det er vanskelig å anbefale og gi støtte til behandlinger som ikke er dokumentert... men det er også slitsomt og irriterende å stadig bli anbefalt metoder som kanskje virker på mange andre men ikke på en selv. Siden alle er forskjellige kunne kanskje dokumentasjonen skje mellom enkeltperson og lege... Ser legen at pasienten faktisk ble bedre av behandling x, ja så er det vel greit at denne pasienten får behandling x i stedetfor behandling Y selv om studier viser at Y er best for flest....
Vanskelige greier, men nå har jeg skrollet oppover og nedover og lappet på litt her og litt der. På tide å gi seg før alt blir en uforståelig røre ;) ... hmmm, men det er dyrt å være syk.
Synes innlegget ditt tar opp veldig viktige saker, takk! Og takk til Trips som tipset meg hit :D
Det faktum at stress reduserer immunforsvaret en omdiskutert vitenskaplig "sannhet", jeg anbefaler å lese "why zebras don't get ulcers" av Robert Sapolsky som har et veldig interessant kapittel som diskuterer forskningen på feltet (og veldig mange andre temaer ang. stress og effektene av stress).
Og ang. forskning så holder det faktisk ikke med en rapport her og en rapport der, det må mer forskning til for å dobbeltsjekke, underbygge eller rive ned tidligere forskning. Det er kun i summen av mye forskning på et felt at man kan si noe forholdsvis sikkert. Det er gjort endel forskning på ME etter hvert, det som er av forskning spriker voldsomt mye, og inntil man får gjort mer for å støtte opp om, underbygge eller rive ned deler av forskningen er det ikke mulig å uttale seg bastant om noe særlig.
(Og selvsagt vet jeg hva mitokondrier er, og at energi produseres der, og jeg kjenner også til senere forskning som indikerer at ME kan innebære mitokondriell svikt, det betyr ikke at jeg stoler fullt og fast på disse teoriene, inntil de er videre underbygget er de faktisk bare teorier, og det strider imot alt forskningen står for å proklamere det som en sannhet før man har mer å bygge det på).
Jeg tror vi får være enige om at vi er uenige og la det bli med det. Jeg ønsker deg økonomisk og fysisk bedring.
Tusen takk Løven inne. Og ja - det ER vanskelig. Men det som er litt rart er at de er så villige til å bruke CBT. Så vidt meg bekjent, gir ikke forskningsdokumentasjonen mer entydig svar på terapi enn andre behandlingsformer. Så hvem bestemmer hvilken utilstrekkelige forskning som skal godkjennes og ikke?
Ja, jeg tror vi best enes om det, Isobel. Takk for at du deltok, jeg synes selvfølgelig det er interessant med andres syn på dette altså!
Og god bedring selv:-)
Takk skal du ha for et flott innlegg. Jeg håper du bestemmer deg for å publisere det utenfor bloggen også.
Ad subjektivitet:
Isobel skrev "Det er gjort endel forskning på ME etter hvert, det som er av forskning spriker voldsomt mye, og inntil man får gjort mer for å støtte opp om, underbygge eller rive ned deler av forskningen er det ikke mulig å uttale seg bastant om noe særlig."
Endel forskning på ME som spriker voldsomt? Ja, det kommer an på hvordan man ser det.
Dette innlegget, og utdypningene dine i kommentarfeltet, tilfører min redskapskasse verktøy som styrker min overlevelsesevne.
Tusen takk.
Og dagens spamfilterord er plagr. Hvordan i alle dager får du det til?
Hele dagens samfunn har en merkelig holdning til sykdom, at det liksom ikke skal eksistere, og "behandlingen" blir slevsagt deretter.
Man fokuserer på sykdom som en utiftspost. Det at folk liksom skal bli friske eller bli skikkelig behandlet av helsevesenet og bli behandlet som mennesker av samfunnet forøvrig er tilsynelatende og åpenbart helt glemt.
Flott skrevet, om en ganske trist.
Legg inn en kommentar