Den alltid så kloke og vidunderlige Iskwew sa til meg:
Tenk på det du har fått, ikke det du har mistet.
Og det gjør jeg. I feel blessed.
Dere som har lest her en stund, kjenner Verdens Fineste Nevø som onkel Dima. (Det er en sånn liten spøk vi delte; jeg er tante Katya)
Onkel Dima er ute av tiden, men for alltid i mitt hjerte. En gave som forvaltes med omtanke og Kjærlighet.
6 kommentarer:
*Dyp medfølelse*
Og takk for det nydelige bildet og det vakre diktet i forrige post.
Får et søkk i brystet når jeg leser meg gjennom de siste postene dine. Vakre ord, veldig trist..
Så fint at du deler minnene dine med oss... selv om det er vanvittig trist også. Jeg synes bare du skriver så vakkert om menneskene du er glad i, så at jeg får lov å ta litt del i Verdens Fineste Nevø ser jeg som et privilegie.
Det å klare å holde fast på de gode minnene er virkelig en gave, jeg er glad for at du har så mye å hente av når det gjelder onkel Dima, selv om jeg aller helst skulle ønske han stadig var her ... i tiden.. med deg og de andre som var glad i ham.
En stor klem fra meg
Du har rett og slett laget en vakker blogg.
Kjære alle sammen
Tusen takk, det varmer - Dere varmer.
Og shoblogg; velkommen hit:-)
(titta - passordet denne gangen er mistem:-0)
*klem*
Legg inn en kommentar