torsdag, april 27, 2006

En Beta-kvinnes innblikk i den glansede verden

Min venninne redaktøren har gitt meg et gratis abonnement på magasinet for Hverdagslivet på høye hæler . Det er litt som å kaste perler (altså bladet) for svin(altså meg). Men hva sier man, liksom? Det mest nærliggende for meg var å si tuuuuusen takk og smile gledestrålende. Venninna mi er et veldig bra menneske, og jeg - slubberten - er et utakknemlig beist.

Grunnene til at jeg ikke kjøper glansede magasiner er mange. Jeg føler meg rett og slett litt ueffen når jeg blar i dem. Ikke er jeg fiks nok på håret, ikke har jeg kule nok klær og sko, jeg er en håpløs kokk, og bryr meg filla om hvordan Sarah Jessica Parker balanserer morsrollen og skuespilleryrket.
Glansede magasiner gir meg rett og slett dårlig samvittighet, kanskje fordi jeg føler meg som en kikker inn i en uvedkommende verden.

Noen ganger dukker det imidlertid opp noe som kan minne om interessante tema. I dette nummeret Alfahunnens fremmarsj.
Alfakvinnene er, i følge lederen, et resultat av at mennene er i ferd med å bli undertrykt. Hvertfall de mennene som på 70-tallet vokste opp med at de måtte la jentene slippe til i skoletimen. Jeg gikk på barneskolen på 70-tallet, og kan ikke huske at noen passet på at jentene fikk slippe til. Kanskje jeg er akkurat for gammel til å ha opplevd det? Jeg har et inntrykk av at folk (både menn og kvinner) som er 5-6 år og mer yngre enn meg, er mer selvhevdende og selvopptatte enn mitt årskull. (Muligens et tegn på at jeg begynner å bli en gammel, sur kjærring). For mens bladet påstår at Alfakvinnens største utfordring blir at hun selv har anledning til å begynne og undertrykke slik at mennene i neste omgang må se seg nødt til å gjøre opprør for å hevde seg, mener jeg at det er egosamfunnet vi må gjøre noe med. At vi alle, menn og kvinner, må bli mer ydmyke og lydhøre for hverandre. Hvis kvinnene utnytter sin relative frihet til å bli værre enn gutta, vil gutta hevde seg ytterligere. Og så har vi det gående.
Hvor sterke og individuelle vil vi egentlig være? Blir det en god verden hvis alle roper høyest, knuffer seg fremover i køen og ivaretar egne interesser før alle andres? I think not.
Det påstås at Alfakvinnene sprer seg fort. De kommer som et resultat av at kvinner har fått større ambisjoner, høyere utdannelse og mer penger mellom hendene.
Så blar man seg videre fra lederen til den aktuelle artikkelen. Og hva handler saken egentlig om? Jo, at menn sier de vil ha sterke, selvstendige kvinner. Men det er bare jug. Den egentlige dybden, eller mangel på sådan i artikkelen er at hvis du er jente og forbeholder deg retten til å ture frem som Siv Jensen eller Madonna blir det ikke noe på deg.

*sukk*

Nå trenger jeg litt motvekt her. Det blir enten et dypdykk ned i Otto Weininger eller så leier jeg alle Die Hard filmene og blåser ut resten av hjernen med gladvold og Bruce'rn.

Yippikayee, motherfucker!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Visstok må vi fremdeles velge.

:-(

Rockette sa...

Ja... urettferdig!
:-/