Inger Johanne til minne

Jeg lette etter noe helt annet i skuffene mine da brevet dukket opp. Avskjedsbrevet. Inger Johanne valgte å gå ut av tiden i en alder av 42 år den 23 juni 2005. Da hadde hun levd med et uutholdelig, innvendig stress i 2 1/2 år uten å kunne samle tankene, uten å sove, uten å delta i livet.

Det har vært godt å snakke med deg i denne tiden, men får du dette brevet er jeg død. Du har ikke hørt fra meg på en stund... Jeg har mobilisert det jeg kan av krefter for å planlegge min egen begravelse. Det er helt sykt

Inger Johanne var et av ofrene for bivirkninger av så kalte lykkepiller.
Det finnes mange av dem i dette landet. Anslagsvis 10.000 som enten lever med skader, fysiske såvel som psykiske etter bruk av antidepressiva, eller de lever med plagsomme bivirkninger fordi de rett og slett ikke klarer å slutte på medisinen. Dette er medikamenter som fremstilles ufarlige, med milde og forbigående bivirkninger og uten avhengighetsproblematikk. I følge helsemyndighetene og legemiddelprodusentene er ikke de 10.000 menneskene skadet av medisin. De har hatt en "eskalering av sin psykiske grunnlidelse".
Og så går verden videre, uten så mye som et sideblikk på disse 10.000 menneskene. De lever med en smerte de færreste av oss kan ane konturene av, men de gjelds ikke. Lykkepillen har revolusjonert psykiatrien, og vi må ikke snakke om bivirkningene for da skremmer vi folk fra å ta medisinen sin og kanskje begå selvmord - påstår fagekspertisen..

Da jeg begynte å få disse voldsomme adrenalin-rushene forsto jeg at skaden var irreversibel. Alt er konstant kaos i hodet mitt. Hele døgnet. Jeg har ikke lenger normale tanker eller følelser, bare disse elektriske støtene. Seroxat har svidd av hjernen min

Inger Johanne var sliten og trist etter et dødsfall i nær familie. Hun orket ikke jobbe. Men da presset om å komme tilbake til jobb ble for stort, fikk hun foreskrevet antidepressivaet Seroxat av legen sin. Hun ble forklart at langvarig sorg kan gi en kjemisk ubalanse i hjernen. Seroxat skulle rette opp dette. I stedet ga den henne krampeanfall, dødsangst, søvnproblemer og følelseskaos. I stedet for å ta henne av medisinen, fikk hun ytterlige medikamenter mot symptomene Seroxat ga henne. Og alt ble bare verre. Og verre.

Man kan ved sjeldne anledninger lese eller høre om andre mennesker som har opplevd å få liv og helse ødelagt av denne type medikamenter. Straks er det en prominent psykiater på pletten som beskylder mediene for å drive skremselspropaganda. Og så blir det stille igjen.

legene har en autoritet i sitt embete, og folk stoler på legenes kunnskap. Men faktum er at når det gjelder disse medisinene, vet de bare de tingene legemiddelindustriene tuter dem ørene fulle av. Da jeg leste noe negativt om lykkepillen for 8 år siden og spurte psykiateren min om dette, svarte hun at: "Du kan ikke stole på det som står i avisen"

NrK Puls startet sin etterforsking på antidepressivaet Seroxat i 2003. Researchen gikk tregt. Ingen fageksperter var villige til å snakke om det faktum at SSRI-medikamenter kan har motsatt virkning i så mye som 36% av tilfellene. At de gjør folk agressive, følelsesmessig avstumpet eller suicidale. At de kan gi varige cardiovaskulære og hormonelle forandringer, nevrologiske og revmatiske sykdommer og alvorlig abstinens som kan vare i åresvis. For hvert svar de fikk dukket 10 spørsmål opp. For hver benektelse fra fagekspertisen, dukket det opp en gruppe mennesker som mente at lykkepillen hadde ødelagt dem.
Det første programmet gikk på lufta i november 2003. Det handlet om folk som hadde dødd av bivirkninger, tatt livet av seg på grunn av bivirkninger/abstinens og de som hadde overlevd bivirkningene og deres kamp for å få erstatning. I programmet blir Statens Legemiddelverk (SLV) og legemiddelprodusenten konfrontert med manglende opplysninger om bivirkninger. Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline hevder hårdnakket at det ikke finnes alvorlige bivirkninger, SLV sier at vel shit happens og at vi må se på helhetsbildet. Det vil si at vi må tåle litt svinn.
Videre fulgte Puls-redaksjonen nye spor, og fant at både den svenske og amerikanske Felleskatalogen inneholdt mange flere detaljer om skader og bivirkninger enn den norske.
Etter å ha søkt Helsedepartementet om tillatelse, fikk Pulsredaksjonen i samarbeid med farmakolog-ekspert Ivar Aursnes endelig innsyn i dokumentasjonen for godkjenning av Seroxat i Norge. I disse papirene fant de bevis for at Seroxat kunne gi alvorlig sykdom, og at den faktisk økte selvmordsfaren. Aursnes skrev en rapport om dette funnet "Suicide attempts in clinical trials with paroxetine randomised against placebo”, som bl.a. ble publisert i det prestisjetunge Lancet. Det ble store oppslag om dette på nyhetene i Europa. Her i Norge var det helt tyst, helt til man nylig kunne lese at det er lagt til en advarsel om suicid i pakningsvedlegget. Seroxat er ikke tatt av markedet. Ingen har fått erstatning for tapt helse. Og verden går videre uten et sideblikk på de som ligger ruinert hjemme i sin egen stue og som ikke orker kjempe for sin egen sak.

Inger Johanne ga opp. Hun orket ikke mer.

det føles som jeg har et eneste langt panikkanfall uten avbrekk. I de siste 2 1/2 år har jeg tenkt på selvmord hvert sekund, men bena mine er helt gele, så jeg vet ironisk nok ikke hvordan jeg skal holde meg oppe lenge nok. Jeg er fanget i min egen elendighet. Det er rett og slett patetisk. På kjøkkenbenken ligger bunker med avskjedsbrev. I morgen finner jeg kanskje en utvei...

Jeg har på en måte lovet Inger Johanne å følge opp dette. Det har vist seg å være en Sisyfos-oppgave.
Man skulle tro at Puls iherdige arbeid skulle gi resultater også for de som allerede er skadet. Men slik er det ikke. Jeg har vært i kontakt med utallige instanser. Sjokkerende nok bryr de seg ikke. Fordi så mange får hjelp av disse medisinene. Helsemyndighetene er ikke en gang interessert i å finne ut hvorfor noen får bivirkninger og skader, eller hvordan de kan bli friske igjen. I mellomtiden risikerer stadig flere å få livene sine ødelagt av en medisin som skal hjelpe dem. Fordi fortsatt mener helsemyndighetene at dette er trygge medisiner. Så foreskrives det i store mengder; - til sjenerte barn, premenstruelle kvinner og stressa personer.

Vi står midt oppe i et gigantisk sosialt eksperiment som først vil gi svar en gang i fremtiden.

Da håper jeg Inger Johanne vil få oppreisning. I mellomtiden; hvil i fred...

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav;