Noen spør hvorfor andre mennesker jazzer seg opp over julemarsipan, julepynt og julemusikk rundt om allerede i oktober. Hvorfor kan de ikke bare overse hele julejippoet? Jeeeez.
Jeg kan godt fortelle hvorfor. Jul blir altfor vanskelig. For noen av oss svir alt som har med julen å gjøre noe så inni hampen grønnjævlig. Julen er tyven du forsøker å få fengslet hvert år, men som like ofte blir frifunnet på grunn av teknikaliteter. Julen er den som står og geiper til deg fordi du er den stygge andungen - høy, lys og rar i en flokk av små, mørke, jordnære folk. Som forteller deg hvor langtuttihttiheita utenfor du er, og du kan bare stå der ute i kulda med svovelstikkene dine, mens vi andre koser oss med varmen og tilhørigheten der inne.
Og det kan man saktens gjøre julaften, og føkkings første og andre dag, men ikke fra oktober til langt uti januar neste år. Det er man ikke varmt nok kledd til.
Jul er ekkelt. Hold kitchen Deres for Dem selv!
Jeg våkner i en uro. De andre er oppe for lengst. Og jeg vet at jeg hater denne dagen. Forventningene. Og jeg klarer ikke å glede meg. Det er julaften. Eller syttende mai. Sankthans. Bursdag. Noens dag. En dag utenom det vanlige. Jeg er syv år. Ti. Femogtyve. Førti. Det er så stille. Uvanlig stille. Jeg liker det ikke. Gleder meg til det er over. Til alt er over.Til vi er så langt inne i det nye året at det ikke er noe igjen å feire...
Arne Berggren - "En intens motvilje mot allsang"
7 kommentarer:
Det er ikke moro å føle seg utenfor. Det er nokså lett av og til. Men det er ikke nødvendig å være høy og lys for å få det til ;-)
For meg begynner ikek jula før julaften så før det er jeg nok litt utenfor selv.
Metaforer er helt sjef. Det finnes ikke noe mer presist enn en god metafor!
Jeg er en pasjonert julehater. Det er bare stress, mas og krampe. Den beste julen jeg har hatt tilbragte jeg i Brasil. Da jeg satte foten på flytrappen den 21.desember 2004, og etter 2 døgn (flyet holdt på å brenne opp i Frankfurt, så vi måtte evakuere og overnatte der) satte foten i Brasil, var det med en lykkefølelse som ikke var til å beskrive. Jul på stranden uten snø og norsk julestæsh og mas var bare perfekt.
Drømmejulen min er altså å finne på en strand i Brasil.
Eirik: Jeg vet. Det var egentlig bare en metafor:-)
Sadie: Tja, kanskje er vi alle litt utenfor på hver vår måte. Underlig i grunnen...
Iskwew: Helt enig. Jeg heier på metaforene:-D
De beste julene har også jeg hatt på sydeligere breddegrader. Jo mindre julestæsj, dess mer hygge spør du meg...
I Brasil er julefokuset på å være sammen, mens det her er på å styre mest mulig. Kanskje det er en fordel at folk generelt ikke har så god råd? Da fokuserer man på det som ikke koster noe, nemlig å være sammen. Så mye latter og hygge på en julaften er det lenge siden jeg har opplevd :o)
Herlig å lese. Jeg skal synge for de fattige i Trondhjæm på julaften. Det var så vanvittig stilig i fjor. Festkledde, trampeklappene "tapere" i vill begeistring for musikken. Julen er vanskelig og jeg kommer sikkert til å skrive noen ord om det vanskelige for meg med den. Men vi må alle finne oss en plass i dette julekjøret.
Men her er vi sjelesøstre,
Betty
Det kaller jeg jul med mening, Betty.
:-)
Legg inn en kommentar