Jeg vet godt at man egentlig skal farge innenfor, og at hår ikke skal være grønt, f.eks. Men allikevel hender det at jeg lager min egen vri, med rosa epler og blå åkere og kluss utenfor streken med lilla. Eller blått. Eller hvilken farge jeg føler for.
At jeg føler for en farge betyr ikke nødvendigvis at valg av farge er irrasjonelt. Det kan faktisk bli veldig fint, og riktig i den forstand at det fungerer og gir mening. Ofte er det gjennomtenkt, selv om det tilsynelatende ikke er det. At det finnes gjengse regler om å fargelegge innenfor strekene i gitte farger betyr ikke det samme som at det er den eneste absolutte riktige måten å fargelegge på.
Noen ganger må hode og hender rett og slett være blå.
If I do not want what you want, please try not to tell me that my want is wrong. Or if I believe other than you, at least pause before you correct my view. Or if my emotion is less than yours, or more, given the same circumstances, try not to ask me to feel more strongly or weakly.Or yet if I act, or fail to act, in the manner of your design for action, let me be.
I do not, for the moment at least, ask you to understand me. That will come only when you are willing to give up changing me into a copy of you.
-David Keirsey-
12 kommentarer:
Farg hele verden rød, hvis du har lyst. Det er bare død fisk som siger med strømmen. Alt det viktige er utenfor rammen.
En lærer i fotografi jeg hadde, sa en gang noe som imponerte meg meget; det finnes ingen regler; bryt dem.
Noen ganger er den fineste verdenen blå. Som da vår lille Søtnos (4) fylte et helt ark med sterke blå penselstrøk og kalte det jul. Den fineste julen...
Du har skjøntd et, og hun har skjønt det, for da bestefar prøvde å fortelle henne nettopp at ingen har grønt eller rosa hår, erklærte hun høyt og tydelig at det var greit nok det, men hun ville gjøre det på sin måte! Og selvsagt kan hun det. Hun får, som oss alle, tidsnok lære hvordan det egentlig skal være - det triste er hvis vi glemmer å fargelegge utenfor med andre farger.
Fortsett å fargelegge på Rockette-vis!
En finfin påminnelse til de som "eier" sannheten. Min kreativitet blir regelmessig forsøkt stagget av de som "kan reglene". Jeg begynte f.eks. ikke å ta virkelig gode bilder før jeg skrudde ned volumet på disse kritiske stemmene.
Nemlig, Eirik - godt sagt:-)
Jepp, Sadie.
Min mailsignatyr lyder:
Å slippe unna strukturen er det som leder til kreativitet. Å bli kjent med omgivelsene fjerner observasjonsevnen og nysgjerrigheten.
Kreativitetens hemmelige våpen og egentlige styrke er komplett kaos.
Søtnos er visst like klok som mor, Unni:-)
Jeg skulle ønske det fantes en måte å bevare barnets logikk og livsanskuelse på som voksen.
Det var et godt uttrykk - de som eier sannheten" - HHS. De er så mange og skråsikre og tar altfor stor plass!
Har du en fotoblogg et sted?
Jepp, det har jeg. Men det er under fullt navn, og med alt det selvmedlidende vrøvlet jeg lirer av meg i bloggen min, så ønsker jeg ingen kobling mellom de to. Kundene mine kunne jo trodd jeg var mentalt ustabil. Har du en mailadresse, så kan du gjerne få linken selvsagt :-)
Åh, jeg ville følt meg veldig beæret om jeg kunne få se.
Mailadresse er: ariadn (krøllalfa) online.no
Du skriver veldig vakkert - jeg ville aldri i livet kalt det for selvmedlidende vrøvl! Men jeg forstår hva du mener altså. Har det litt sånn selv:-)
Da er den sendt. Fikk jo prestasjonsangst plutselig.
Og takk :-)
Veldig fine tanker... hvorfor skal noe være på den ene eller andre måten? Kreativitet virker best uten regler.
Jeg kan ikke tegne... tør ikke, fordi jeg vet at jeg ikke kan tegne sånn som det "skal" være. Det har sittet i meg siden jeg var barn... Husker da jeg gikk i terapi for en haug med år siden, så ble jeg bedt om å tegne hvordan jeg følte det. Altså velge den fargen som stemte. Men jeg klarte det ikke, følte at jeg ikke visste hva som var "riktig". Egentlig ganske trist. Det er kanskje derfor jeg er så glad i å fotografere, fordi jeg ikke har de samme hemninger der.
Man må huske på at det alltid er annerledestenkerne som bringer verden et skritt videre mot selvstendig.
Nå ble jeg glad Rockette. Av å lese. Også rørte sitatet meg veldig... Jeg er glad man kan farge himmelen rosa, og verden gul av og til!
Så flott, Lothiane. Du kan sikkert fotografere utenfor strekene også? Sånn at det blir flott og annerledes og deg liksom?
Jeg har sett noen av dine bilder, nå har jeg også sett HHS sine, og jeg må bare si at jeg er dypt imponert. Fortsett å farge verden med de midler dere har!
Jupps, Sadie:-)
Nå ble jeg glad også, Anett! Takk for rosa himmel:-)
Legg inn en kommentar