I dag er det nøyaktig tre år siden livet mitt tok dramatisk helomvending.
Hadde jeg ant hva som lå foran meg da jeg møtte opp på Ullevål sykehus søttendeføkkingsaugust 2004, hadde jeg snudd i døra, reist hjem og tatt meg en real cognac i stedet. Deretter hadde jeg solgt alle eiendeler (unntatt laptopen) og satt meg på første fly sørover, samme hvor.
Noen ganger er det ikke nok å overleve.
Det er mye som har gått opp for meg i løpet av disse tre årene.
For det første; no man is an island. På godt og vondt. På det gode det faktum at noen mennesker er engler. De burde vært utstyrt med skinnende glorier og fått alle sine drømmer oppfyllt.
På det vonde ligger kunnskapen om at du bør være veldig frisk for å bli syk. Det norske helse- og sosialsystemet funker dårlig. Det er totalt dysfunksjonelt. Det kan like gjerne fjernes, så vet vi i det minste hva vi har å forholde oss til.
For det andre; Et bittelite grann av håp veier flerfoldige ganger mer enn svære bunker motløshet. Og nød lærer naken kvinne å spinne.
Noen ganger blir livet satt på vent.
Kunne jeg gå tilbake, skulle jeg spurt meg selv hva som er viktig og verdifullt. Hvem og hva som gjør meg lykkelig, hva jeg drømmer om og hvordan de drømmene kan oppnås. Hvordan best ta vare på de jeg verdsetter og hvordan jeg kan te meg for å bli et bedre menneske.
Jeg håper det ikke er for sent.
18 kommentarer:
Keep on rolling, babe!
Det blir bra sjø.
Etter 20 års arbeid hos psykolog er livet herlig!
Det var ingen der og lovet oss flat mark :)
Betty
Det er aldri for sent.
Noen ganger er det ikke nok å overleve. Egentlig er vel det bare nok i perioder?
Gjennom gitteret i det fengselet denne sykdommen er, klarer du mye, veldig mye. Og siden jeg ikke vet hva du klarer i forhold til andre, så skal jeg fortelle hva du klarer i forhold til meg:
Du får meg til å le. Du får meg til å tenke. Du får meg til å føle meg glad for at det finnes noen som deg, som går din egen vei og har en filosofi som handler om at mennesker er unike. Da blir jeg så glad.
Og jeg vedder på at du klarer det overfor mange. Det og andre ting.
Betty og Iskwew - takk.
Dere er av de englene som gir mening og håp.
Jeg er så glad og takknemlig for at dere finnes - på et vis - i min sfære.
Rock on:-)
Jeg kjenner meg fjellstøtt i din sfære :o) Heldigvis og takk for det!
Heldigvis og takk igjen, Iskwew:-)
*Heie på Rockette*
Takk, Undre! Heiarop er uvurderlige:-)
Fy søren, ja det er litt av en markering. :( Har en sånn dato jeg og. Ikke akkurat noe som får fram flagg og champagne.
Sikkert ikke store trøsten, men jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg "traff" deg og fikk bli litt kjent med deg. Du skriver så utrolig fint og gir meg mye gjennom denne bloggen. Så takk for det... og så håper og ønsker jeg at du skal få oppleve bedre dager. MYE bedre dager... og det snart!
*sender en stor klem*
Denne er bra, Rockette!
" Det er ALDRI for sent å gi opp!"
Hilsen fra trønnderlainn:o)
Slutt
Tusen takk, og i like måte, Lothiane! Stor klem right back@ya.
Anja, skjønningen:-)
Dersom denne bloggen er en flik av livet ditt er den også et tydelig tegn på at det er både livsgnister og gode egenskaper som står klart fram i både de grå og de mer fargerike hverdagene.
Det er aldri nok og bare overleve.:klem:
Det var veldig fint sagt, Håkon. Tusen takk:-)
Fine Sexy Sadie: klem bækk:-)
Sykdommen hadde ikke forsvunnet selv om diagnosen ikke ble satt. Men det er disse merkedagene som gjør at man tenker over hvordan livet kunne ha vært.
Jeg synes du er flink...
Keep up the good work
Tusen takk, HeidiF. Gode ord mottas med takk:-)
Det var ikke den dagen diagnosen ble satt. Det var den dagen jeg hadde operasjonen som ga meg skadene som ga meg infeksjonen som gjorde meg syk. Long story...
Eg er glad du framleis fins.
Takk Avil! *boblehjerte*
Jeg er glad du finnes også. Vær forsiktig med soppspisingen:-)
No er sesongen for sopp heldigvis snart over. :)
Legg inn en kommentar