Det er som om hele meg fylles av ingen ting. Et stort, tomt, hult rom av ingenting.
Inne i hodet mitt begynte jeg på en lengre utlegning om livets små mysterier. Om hvordan det har seg at noen ganger i livet treffer man dette ene mennesket i folkemengden og kjenner hvordan alle de andre fades ut og blir utydelige. Da jeg skulle skrive om det, ble det bare til ingenting - poohff - på vei til tastaturet.
Ingenting.
Jeg skulle til å snakke om at livet ikke bygger på logikk, men erfaring. At livet i seg selv er irrasjonelt, naturen så lunefull - menneskene så irrasjonelle, at det knapt finnes noe som kan beregnes som sannsynlig. Eller usannsynlig.
Da jeg skulle gripe fast i resten av den tanken, var det ingenting igjen av den.
Jeg venter på at den andre døren skal åpnes. Den som visstnok åpnes når èn lukkes. I mellomtiden leter jeg håpefullt etter exit-skiltet. Og tenker at i akkurat dette øyeblikket savner jeg absolutt alt som savnes kan.
13 kommentarer:
Utrolig bra tekst - og stor gjenkjennelsesfaktor...selv om jeg ikke holder til i tigerstaden:)
Det eneste gode er at det som regel gaar over etterhvert, i alle fall for mitt vedkommende. Eller kanskje man bare blir flinkere til aa fornekte det? ;-) Virker som om ordene dine er paa vei tilbake i alle fall, innlegget sa mye baade paa og mellom linjene.
Du klarer å skrive deg inn i folks hjerter med ingenting. Det er da noe... ;-)
På Underskog kan man gi hverandre kudos for ting. Det har ingen praktisk betydning, men funker som en liten oppmerksomhet. Når man trykker på kudosknappen er betydninga avhengig av settingen. Hadde du skrevet dette på Underskog, så hadde jeg gitt deg kudos - sympatikudos.
Stiller meg bak det Digme skriver.
Ordene dine er veldig gjenkjennende.
:)
Takk, alterego:-)
Fornektelse kan definitivt være en bra ting. Men så er det jo noe med å møte seg selv i døra stadig vekk...
Ordene er der. De må bare pleies litt pent, tror jeg:-)
Takk, Håkon. Du er lett å glede:-D
Takk, Thomas. Kudos right back @ ya:-)
Takk, sokken.
Peace&Love2y'all. Dere er best!
God beskrivelse av hvordan livet kan være noen ganger...og siden jeg ikke har noe særlig mer innsiktsfullt å skrive om dette;
-
-
*klem*
Vakkert, vart og berørende.
Hva er ingenting?
Og hvor finner man det?
Jeg har lett etter ingenting mange steder, men har ikke funnet det.
En gang lette jeg en hel dag uten å komme i nærheten. Hver gang jeg trodde jeg hadde funnet ingenting så var det noe likevel.
- Hva tenker du på?
- Ingenting
En løgn – men den bærer kimen til sannheten i seg. Ingenting er ikke utenfor - det er inne i oss. Ingenting er en brille noen setter på nesa. Da slipper man å tenke.
Kanskje det er sant at det er enklest slik, men da går man jo også glipp av en kvist som lager et hjerte med sin egen skygge. Og jeg er ikke sikker på om jeg vil betale en sånn pris for å tenke enkelt.
Men det er nå min mening.
(Tekst: Vera Kvaal)
Tusen takk, Earl. Den varmet!
Å, Randi - det var utrolig godt sagt/sitert. Tusen takk for at du deler.
Veldig fint skrevet, Rockette - og man kjenner at akkurat der har man vært selv. Mange ganger.
Så fint å kunne skrive så mye inn i en tekst om ingenting.
Selv når du skriver om ingenting skriver du så vakkert at du berører meg. Langt inn på en god, varm måte. Gjenkjennelig er det så absolutt. Diktet Randi siterer ble liksom prikken over i'en. Takk!
Til noe helt annet - jeg tagger deg! :o)
http://tripsandtics.blogspot.com/2008/06/alfabetmorgen.html
Anett og Lothis; Takk. Dere er bare best! *smask*
Ey, så gøy, Tipsy. Takk:-)
Og jeg er så bedøvet av varmen at jeg ikke engang fikk med meg at du allerede er tagget av T&T. Ja ja... Men da har du i hvert fall en sak å taste på om du skulle føle for noe lett og greit i sommervarmen. :)
*klem*
Legg inn en kommentar