Var veien mellom senga og døra et hjem,
ville jeg støte på et tak over hodet
- hvor jeg enn strakk meg, og det ble ikke så stille
at jeg fikk høre mitt eget hjerte slå -
seig som en arbeider,
som ikke enser en tilfeldig forbipasserende tid.
Da gikk ikke jeg her med en gammel gåte:
Hva er det som går og går og aldri kommer til døra?
Min indre støttespiller har reist på ferie. Sammen med resten av apparatet. Før Lill-Ann dro sa hun til meg: Selvtillitt er ferskvare. Den må vedlikeholdes.
Lettere sagt enn gjort.
Jeg skriver navnet mitt i små bokstaver, og ser hvordan det hviskes ut i sanden. Jeg hvisker det inn i nøkkelhullet, men vet instinktivt at det er fånyttes. Den eneste som lytter er min egen indre kritiker.
Hver morgen starter med en tanke om hvor mye ubrukt jeg har i meg. I den tanken ligger det flere begrensninger enn muligheter. Det pleide å være motsatt.
Gi meg et tegn
på at jeg lever
og ikke bare går omkring
som en skygge
strekk hånden din ut
og ta på meg
slik at jeg kan kjenne
kroppen min
hvisk navnet mitt sakte
igjen og igjen
så jeg ikke helt skal glemme
hvem jeg er
Finn Carling
Jeg leste en gang - i et dikt, en historie? - at når det blir så trangt rundt deg at du ikke holder ut et minutt lenger, skal du ikke gi opp, for da er du på det stedet og den tiden der tidevannet snur.
Så jeg er optimistisk. Denne dagen er kanskje den dagen da alt snur. Må det være ingen vei tilbake.
9 kommentarer:
Fra Manual of the Warrior of Light av Paulo Coelho:
The Warrior of the Light – by accident – takes a wrong step, and dives into the abyss.
Ghosts scare him, loneliness torments him. As he sought the Good Battle, he did not think that this would happen to him; but it did happen. Covered by darkness, he communicates with his master.
“Master, I fell into the abyss”, he says. “The waters are deep and dark.”
“Remember one thing”, answers the master. “What drowns someone is not the dive, but the fact of remaining under water.”
And the warrior uses his forces to leave the situation he finds himself in.
Du er på vei opp av vannet.
Ja, sånn må det være! Tusen takk, Iskwew:-)
Den eneste som lytter, du liksom. :-)
Ikke nok med at bloggen din blir lest. Den blir lest fordi du stadig serverer gullkorn.
“When you get into a tight place and everything goes against you, till it seems as though you could not hold on a minute longer, never give up then, for that is just the place and time that the tide will turn.”
H.B.Stowe
Vann skaper fine bilder i mangesammenhenger.
Jeg har tro på dette for deg, og jeg tror du har en stor styrke i optimismen din
Håkon, du er da skjønn:-) Takk for at du lytter!
Ah, Unni - takk. Det var det diktet jeg lette etter inni meg. Og takk for tillitten.
Ja, vann er veldig beskrivende. Så lenge jorden går rundt, vil tidevannet alltid snu:-)
Hva skulle jeg gjort uten dere? Takk for at dere er. LuvvY'all
Selvtillitt som ferskvare. Dette var et varmt og poetisk innlegg.
Jeg skulle sikkert skrevet noe flott tilbake, men jeg tror jeg bare må skrive at du er flott og det går bra. Eller hva?
Takk virrvarr. Jeg synes det er flott å vite at du har tittet innom. Håper du har det så bra du kan ha det!
Det snur, det snur!!
Sommer-energi sendt din vei, dagene blir bedre, du gir masse og inspirerer med skrivingen din her også.
Cat, tusen millioner takk. Back@ya!
Legg inn en kommentar