Mens kjærligheten fyller deg til randen med rosa og oransje fantasisommerfugler, drenerer savnet deg tom til det bare er et stort, støvete, grått kjellerlokale igjen som lukter fukt og råte. Det er så du har mest lyst å vrenge innsiden ut for å kvitte deg med de siste støvdottene.
11 kommentarer:
The opposite of love is not hate, it's indifference. - Elie Wiesel
Jeg tenker at kjærlighet, hat - og savn - er følelser som du kan sette farger på, men likegyldigheten er uten farge og form...
Savn som bunner i en form for ensomhet kan fortære - det burde være en menneskerett nettopp å få elske og bli elsket.
En annen type savn er det som understreker kjærligheten. Det kan være et godt savn.
Du er så klok, Unni. Takk for at du finnes:-)
Jeg savner livet, havet og kjærligheten. Og den jeg var.
Det var det jeg ogsaa ville si; det motsatte av kjaerlighet er likegyldighet.
Savn kan paralysere. Savn kan motivere. Begge deler er et valg, bevisst eller ubevisst.
Jeg savner ofte, men paa den gode maaten som regel. Savner gode ting/folk som er borte fra meg der og da, men ikke noedvendigvis for alltid. Jeg haaper at savnet ditt er av den gode typen.
Og at selv om du savner det som var og den du var, lar du deg ikke fange av fortida. Det hender fremtida og en selv har uoppdaget potensiale naar man kan tegne helt paa nytt, har jeg erfart. Men lett er det ikke.
Nydelig beskrevet.
Som poesi - og ganske så riktig!
Nydelig skrevet...
Unni skriver det fint; "Savn som bunner i en form for ensomhet kan fortære."
Sant...
Et fint lite innlegg, kjære. :)
Savn kan være godvondt, men det kan også være tappende og tomt slik du beskriver. Det kommer jo an på om man savner noen man vet man ser igjen, eller om man savner noen som man aldri kan se igjen.
"Gresset blir grønnere der man vanner." Det er et fint utsagn som ga mening i min verden.
Peace&Love2ya'll
flotte ord!
Om noen har lest Finn Skaarderud, om den hvite og den svarte savnen...var det ikke sånn? Den ene er gripelig, håndfast feks. etter at en man er glad i har gått bort. Den andre, den verste, er å lengte etter en som er der uten å være der. Og der kommer jo likegyldigheten inn. En man er glad i, eller trenger, feks. en omsorgsperson som viser likegyldighet....man savner et behov, forventning som aldri lar seg "mette"...vanskelig å sette ord på og bearbeide..
Det var godt sagt.
Jeg synes savn er verre en hat. Eller, jeg vet ikke om det er sånn eller om jeg bare sier det nå fordi jeg akkurat nå savner så fryktelig. Jeg tror det er lettere å unngå hat enn savn, man kan nesten "velge" å ikke bruke krefter på hat, mens savn sitter.
Æsj, vanskelig å uttrykke meg.
Den hvite og svarte sorgen var det visst:D Uansett, skjønner hva du mener, tror jeg....hat er aktivt og sorg er passivt...den ligger der uten handlingsalternativer...
@Løven inne: Kjempebra sagt! Kanskje er nettopp de tingene som aldri lar seg "mette" selveste ur-drivkraften i mennesket? Det hadde vært fint å se på det sånn, for da har det en hensikt i det minste. (jeg har visst litt problemer med å uttrykke akkurat hva jeg mener, men jeg tror du forstår:-)
@Kathleen: Jeg synes du uttrykker det bra, og jeg tror du har rett.
Legg inn en kommentar