Hentet (Johann Grip)
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står i porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
10 kommentarer:
Jeg også...!
Åh! Ja! Jeg og. :)
Nydelig bilde, forresten!
Fantastisk fint!
Og tenk at noen har skrevet saa fint om deg jeg har opplevd...?! Hver gang jeg er i Norge gleder jeg meg over aa hente niesene i barnehagen. Og hun paa fem er veldig glad i rosa. I sommer kjoepte jeg meg en rosa sommerkjole paa dagtid og hadde den paa meg da jeg dro for aa hente jentene. Jeg hadde saavidt runda hjoernet som gjorde meg synlig for barnehagen foer jeg hoerte et hyl som sa "Taaaanteeeeeee!!! I rooooooooooosaaah!" Jeg har vaert noeytral til begrepet hente inntil da. Etter det er jeg nesten udelt positiv:)
Fantastisk! Tenk om det var slik...
Dette diktet er ett av mine favoritt dikt. Det er dessuten utrolig tatt på kornet!! Hentet er et begrep for barnehage barn og foreldre. Det er noe en lengter etter (selv om en har det kanonbra så er det å bli hentet å komme hjem).
Det er en glitrende sammenligning Grip har gjort - og et flott bilde du fant til å illustrere det med!
(også hadde jeg faktisk ikke sett for meg at Aler Ego hadde rosa kjole heller ... hmmm -trodde ikke du tilhørte "pink ladies" jeg??)
Jeg er ikke pink ladies i det hele tatt! Jeg er roed, og da forakter man pink. MEN i sommer har jeg som sagt hatt en liten mental revolusjon som innebaerer at jeg har en rosa kjole og en rosa singlet i skapet mitt - rosa klaer for foerste gang paa minst 20 aar:-D
[og til mitt forsvar(?) skal det sies at jeg er forfengelig og simpelthen ikke vil unnvaere komplimentene jeg faar i rosa kjole...]
elVera og Lothis. Ja, sånn blir det:-)
Åh, rosa AlterEgo. Så søtt:-)
Ja, tenk om, Unni:-)
Ikke sant Grip får sagt det, Randi!
Bildet er tatt med mitt urusle mobilkamera. Det er fra bakhagen der jeg bor, og ble tatt i fjor sommer som var første sommeren jeg var sånn nogenlunde i stand til å nyte dagslys. Jeg satt der og tenkte på mormor og så falt det en sånn vakker lysstråle gjennom trekronene. Da jeg senere kom inn og kikket på bildet jeg hadde tatt, så jeg at det var rosa. Det ser nesten ut som en englekjole, ikke sant. Da ble jeg litt glad innvendig og tenkte at mormor er med meg.
En sånn fin, underlig greie:-)
Forøvrig synes jeg vi skal ta tilbake rosa fra hva-det-nå-er som ikke er noe bra, for rosa er kjempefint og fresht. (jeg kler veldig godt rosa, det tror jeg faktisk de fleste gjør)
Så nydelig opplevelse bak bildet ditt, Rocky! Noe lignende skjedde meg på kirkegården der sønnen min er begravet. Det var før mobilkameraer og digitale bilder, så jeg så det ikke før jeg fikk fremkalt filmen - men da var det altså flere slike stråler ned over graven. Magisk...
*klem*
Åh, så fint, Lothiane!
Egentlig burde vi lage en bok om magiske øyeblikk. Med dine fantastiske fotografier, litt grafisk dilldall fra meg og tekster fra oss begge!
Atelier og skrivestue lengre sør, kanskje...
:-D
Oj..! Dæven, så spennende forslag! Ja, dette vil jeg i hvert fall prate mer om med deg. :D Absolutt et godt forslag! (Fikk energi nå, kjenner jeg.)
Legg inn en kommentar