I fjor sommer skjedde det noe jeg opplevde som særs ubehagelig. Telefonen ringte tidlig om morgenen. I andre enden var det en stemme jeg trodde jeg gjenkjente, men som jeg ikke klarte å plassere. Jeg skulle tas.
Som kvinne risikerer man ofte å utsettes for ubehagelige, truende menn som nyter andres frykt, og som regel dreier det seg om å fremkalle frykt uten noen videre agenda. Denne telefonsamtalen var annerledes. Han visste ting om meg og om hvor jeg bodde. Ting som gjorde at jeg så på trusselen som reell. Jeg anmeldte saken, for uansett om trusselen var reell eller ikke: jeg synes ikke folk skal slippe unna med sånt.
Det var sikkert kjipt for harrytassen som slo mitt nummer forleden. Jeg hørte med en gang at han var av et helt annet kaliber. En ynkelig liten onanist.
Samtalen utspant seg omtrent slik:
Harrytass: (lav, innsmigrende stemme) Hei Rockette
Rockette: Hei, hvem er det som ringer?
Harrytass: Ja, det skulle du vel likt å vite. (ekkel latter)
Rockette: Vel, det hadde vært en fordel
Harrytass: Er du kåt?
Rockette: Mener du sånn generelt, eller akkurat nå? (ja, jeg vet at jeg bare burde lagt på...)
Harrytass: Ditt lille ludder. Her er det jeg som stiller spørsmålene! (hvesende)
Rockette: Javel. Dumt for deg at det er jeg som har kontroll.
Harrytass: Å nei du! Jeg skal nok vise for deg at du er ei svak lita hore!(veldig sint harrytass)
Rockette: Det tror jeg ikke du får anledning til. Ringer du fra din egen telefon nå?
Harrytass: Det skal du drite i!
Rockette: Litt pinlig for deg om politiet finner ut at du for eksempel ringer fra jobben, mener jeg.
Harrytass: (litt usikker nå) Det kan de ikke finne ut av!
Rockette: Jo, det kan de. Jeg anmeldte en telefontrussel i fjor, og når jeg forteller om denne telefonesamtalen til politiet har de hjemmel til å få tak i nummeret du ringer fra.
Her legger harrytassen av forståelige grunner på.
Og jeg håper han er redd. Veldig redd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar