Med hjertet i hånden

Mon tro om det er en film jeg har sett, en musikkvideo, en reklamesnutt eller om jeg rett og slett har drømt hele scenariet. I dag kom jeg hvertfall til å tenke på jenta som går rundt i storbygatene med hjertet sitt.

Det begynner med at hun kommer ut om morgenen med et bittelite, rødt hjerte som hun bærer forsiktig i hendene sine. Menneskene hun møter smiler og nikker men våger seg ikke helt innpå for å se nærmere på det. Hun vandrer fornøyd rundt med dette splitter nye hjertet i hendene. Går og går gjennom storbyens gater. Men folk legger mindre og mindre merke til henne. Kanskje blir de vant til synet av jenta med hjertet i hånden, kanskje er de travlere etterhvert som dagen lir på. Jeg vet ikke.
Hjertet vokser i hendene hennes. Blir mindre håndterlig.
Hun begynner å se spørrende på de forbipasserende som blir mer og mer avvisende. Jo mer avvisende folk blir, jo mer vokser hjertet. Ingen vil hjelpe henne å bære. Det begynner å bli tungt. Hun må slenge det opp på skuldrene til hun nesten segner sammen under vekten av det. Hun ser bedende på folk som går forbi. Men de går i stor bue utenom jenta og hjertet. Tilslutt er hjertet så stort at hun må trekke det etter seg. Hjem. Utslitt.

Noen dager er litt sånn, er de ikke? Du starter dagen med så mye forventning og kjærlighet i deg at du holder på å sprekke. Men akkurat den dagen haster verden forbi og har ikke bruk for hverken forventningene dine eller kjærligheten din.

Dagene med hjertet i hånden, når alle andre har sære, travle dager. Det kan være ensomme dager.

Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet. Slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv. Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom Slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd. -Stein Mehren-