Nerd i solnedgang

Det burde ikke være så vanskelig å plassere meg i bås. Jeg er blond. Jente. Designer. Jeg sminker meg, lakker neglene og vokser leggene. Og gjør andre underlige ting som damer gjerne gjør.
Men på flere områder er jeg gutt. Mann. Nerd attpåtil. Jeg blir heller med gutta og leker med dyre duppeditter uten ledning, enn å prøve sko og drikke kaffe latte med jentene. Jeg ser heller på gladvoldaction enn tårepersefilmer. Og lytter heller til gangsta-rap enn madonna-kylie-britney-pop. Jeg kan hverken strikke, sy eller lage mat, men jeg er en jævel på å snekre og skru.

Det er ikke for å være sær eller spesiell. Egentlig tror jeg at jeg er født sånn. Da de andre småpikene lekte med dukkehusene sine, satt jeg i sandkassa og slåss med gutta om den kuleste traktoren. Da de andre småpikene leste Min Hest og Romantikk, lånte jeg papacitos Agent X9 og Morgan Kane-bøker. Da de andre jentene puttet bomull i BH-en, strammet jeg puppene mine inn med støttebandasjer. (Det var riktignok ikke så mye å stramme inn, og egentlig gjorde jeg det bare da jeg trente eller stilte i konkurranser)

Jeg synes stort sett det er fint å være kvinne. Jeg går som en kvinne, ser ut som en kvinne, snakker som en kvinne. (nuvel, se bort fra en litt skitten tankegang, sansen for brunt brennevin og en relativt dyp stemme - jeg er ikke så veldig glad i å te meg som en kvinne alltid...)

Nok om det. Mens de andre småpikene har stæsjet seg opp, vaklet byen rundt på høye hæler og blafret med øyevippene, har jeg moret meg kostelig med å sette opp trådløst nettverk og klargjøre min splitter nye laptop til bruk fra alt til jobbing, oppkobling mot stereo og annet fjas man bare MÅ bruke dingser til.

Det gikk relativt smertefritt, bortsett fra at jeg hadde glemt å plugge inn ledningen i nettverkskortet på den stasjonære maskinen min, og følgelig styra i nærmere tre timer før jeg ringte support. I likhet med menn er jeg ikke spesielt begeistret for å be om hjelp eller lese brukermanualer.

Men altså. Da jeg skulle installere nødvendig software viser det seg at Apple har vært litt for flinke. Eller software-leverandørene litt for treige. Alt etter som hvordan du ser det. Mye av den softwaren jeg trenger for å gjøre jobben min, er komplett ubrukelig på de nye Intel-baserte Mac-ene. PhotoShop går drittregt, QuarkXpress funker ikke - ikke Distiller heller. Og hva har skjedd med Illustrator og Font-Suitcase?

MacBook skal være blant de kjappeste laptopene på markedet. Apple kaller MacOS X på Intel for verdens mest avanserte operativsystem under sloganen: "Det er her. Det er virkelig. Det er utrolig.
Og joda; Det har en masse kule finesser. Faktisk hele 200 nye funksjoner. Du kan styre med film, bilder, musikk med en liten fjernkontroll i FrontRow, sjekke klokken, været og flyavganger med Dashboard og designet er som vanlig uovertreffelig. Det jeg synes er mest utrolig er at jeg ikke kan bruke softwaren min. For når det kommer til stykket har jeg ikke et intenst behov for å sjekke om det er sol ute eller når neste fly til KualaLumpur går. Jeg må jo jobbe for faen!

But not to worry. Gjennom de Unix-baserte utviklerverktøyene kan jeg visstnok lage mine egne programmer.

Her må nok nerde-faktoren skrus opp noen hakk. Jeg mistenker at det kan komme til å ta litt tid før jeg får anledning til å lakke tåneglene igjen...