søndag, oktober 08, 2006

Visualize this!

Mange utøvere av kreative yrker vet at det er sammenheng mellom for eksempel dysleksi og evne til visuell tenking. For det meste fokuseres det på ulempene ved dysleksi og/eller dyskalkuli. Det skal behandles og overkommes.
Hva skjer med kreativiteten i den prosessen?

Tror det eller ei, men jeg var nødt til å forbedre matte-karakteren fra artium for å komme inn på kunststudier. Dette ble gjort under stort strev ved en privatskole. Der gikk jeg i klasse med en rekke folk som måtte opp fra 5 til 6 i matte for å komme inn på medisinstudiene. Og Line. Hverken Line eller jeg forstod en tøddel av formlene som måtte pugges for å kunne løse de ulike matteoppgavene. Vi hadde imidlertid en rekke alternative måter å løse oppgavene på som ikke ble helt anerkjent. Line og jeg var langt fra de dummeste i klassen selv om vi ble behandlet sånn.


Både Leonardo da Vinci, Albert Einstein og Richard Branson var/er dyslektikere. De aller fleste kunstnere har problemer med tall. Men er det egentlig et problem?

På skolen lærte vi at det finnes ett riktig svar på enhver oppgave. Dessverre er det han som sitter foran deg som har det svaret. Den kreative hjernen er mest opptatt av alle de andre uendelige mulighetene for svar. Men på skolen og i livet forøvrig må vi følge reglene. Vi må fargelegge innenfor strekene.
Under skolegangen lærte vi at vi må unngå feil. Senere finner vi ut at man kan ikke skape noe som helst hvis man ikke begår feil. På skolen lærte vi å dekonstruere, analysere og dra logiske slutninger. Det er helt og komplett ubrukelig i kreativ visualisering. Ufokusert tenking er det som virkelig leverer varene.

Som utøvende designer har noe av det mest meningsløse og energitappende i det daglige arbeidet vært møter og brainstorminger. Jeg har ikke noe annet igjen for det enn kundens tilfredsstillelse av å ha fått presentert en (for meg) rekke meningsløse powerpointslides og kakediagrammer. Faktisk er slike møter kreativitets-dödare. Jeg må ha flere dager fri, reformattere harddisken og ta meg mange lange turer der jeg tenker på helt andre ting før jeg kan starte den kreative prosessen.

Å slippe unna strukturen er det som leder til kreativitet. Å bli kjent med omgivelsene fjerner observasjonsevnen og nysgjerrigheten.
Kreativitetens hemmelige våpen og egentlige styrke er komplett kaos.

Visualize that!

6 kommentarer:

=Anja sa...

Dette er fa`n meg den aller glupeste bloggsida jeg har lest til nå!!!
Hipp Hurra for deg og problemløsninger og død over hjernedøde matematiske formler som bringer oss stadig nærmere stupet!
MVH Anja(47) ifra trondhjæm-

Rockette sa...

Hurra, og takk for det, Anja:-D

Anonym sa...

Enig, man blir ikke kreativ av å renne rundt på seminar. Tror de fleste bruker de her seminarene til nettverksbygging uansett.

Ikke at det er noe galt i det, altså.

EarlGrey sa...

Stort sett enig i analysen din her. Det virker håpløst at mennesker med talent innenfor feks ulike former for kunst skal være nødt til å slite med formler og tall for å komme inn på sitt ønskede studium (selv om jeg har stor sans for "Det gyldne snitt" og liknende geometriske/matematiske finurligheter i billedkunst..)

Så tror jeg at mange veier fører til Rom; dvs at den kreative prosessen har omtrent like mange ansikter som de menneskene den tar form i. Noe funker for meg - noe funker for deg. Men enig i at det ofte er lurt å frigjøre seg helt eller delvis fra fastlåste og tillærte strukturer for "booste" kreativiteten.

"Fuzzy logic" har vel blitt et mantra fra endel miljøer i data-/matematikkverdenen, så kanskje det etterhvert er duket for en viss grad av kreativt kaos fra den kanten også?

Jo Åse sa...

Dette krasjer litt med min virkelighet merker jeg. Matte og kunst har lekt sammen siden gamle egypt: Pyramidene, Parthenon, Moskeen i Kairouan.

I renessansen med Uccello, Francesca, Dürer, Da Vinci,

Senere med Escher, Dali, John Robinson, Fraktalkunst, Penrose-tiles und so weiter

Enkel matematikk er en del av allmenndannelsen akkurat som andre fag. Skal vi kutte ut kunst & håndverk eller filosofi fordi våre blivende matematikere ikke ser verdien av en annen type kreativitet?

Rockette sa...

Nei, selvfølgelig skal vi ikke kutte ut noe, Jo Åse. Det er jo nettopp det som er greia; at vi må åpne for flere "virkeligheter" (som du kaller det). Vi må føye til, ikke trekke fra.

Noen har en matematisk hjerne, andre ikke. Og omvendt: typiske "venstrehjernemennesker" kan sjelden tegne, f.eks.
Å sette så høyt fokus på matematikk i (ut)dannelsessystemet er omtrent som om alle måtte skrive en sonate, male et kunstverk, e.l. for å ta en utdannelse...

:-)