Ingen dager er like. Det tenker jeg ofte på. Og at tiden egentlig ikke eksisterer før den har passert. Jeg forsøker å notere min egen tid ned så det blir en mening med det hele.
onsdag, januar 31, 2007
Sjeleverktøy
Hvordan har det seg egentlig at uttrykket "ingenting varer evig" er noe vi bruker om fine ting vi er redd skal ta slutt, mens når noe er vanskelig tenker vi "hva om det aldri går over?".
I flere asiatiske, åndelige tradisjoner blir mantra brukt som kraftord/affirmasjoner som skal lede sinnet inn i en meditativ tilstand for å få orden på tankene og fred i sinnet.
Selve ordet kommer fra sanskrit og er avledet av 'man' som betyr sinn og 'tran' som betyr redskap. Mantra er altså redskap vi kan bruke for å arbeide med sinnet.
Her er mine fem viktigste sjeleverktøy, inspirert av boken Stress av Andries J. Kroese:
1. Vær oppmerksom på øyeblikket
Dette øyeblikket er det eneste som eksisterer akkurat nå.
Det finnes hverken tanker, frykt eller stress i hvert enkelt øyeblikk fordi alt er avhengig av tid for å manifistere seg. Du kan velge å la hvert sekund eksistere for seg. La ikke fortid, fremtid eller frykt forstyrre deg i å oppleve nuet.
2. Se tankene dine uten dømme dem
Tankene mine er ikke meg. Jeg kan nøytralt observere dem uten å la meg påvirke
Registrér inntrykk fra alle sanser, tanker og følelser som melder seg i bevisstheten og betrakt dem så nøytralt som mulig. Ikke fall for fristelsen til å analysere eller dømme.
3. Akseptér det som er
Virkeligheten er som den er. Toleranse fører til ro.
Noen følelser og tanker liker vi bedre enn andre. Derfor har vi en tendens til å sortere alt som skjer - vi tar til oss det vi liker og avviser det vi ikke liker. I stedet for å annerkjenne følelsene som er der, går vi inn i en stresspiral som er vanskelig å snu. Nøkkelen er visstnok å akseptere virkeligheten som den er, uansett om vi liker den eller ei...
4. Gi slipp på mentale bindinger
Det jeg ikke behøver, slipper jeg fri
Å akseptere og gi slipp henger sammen. Det er greit å snu ryggen til noe du ikke liker, men først etter at du har akseptert at det er faktum. Slik blir du mentalt ferdig med det du opplever. Hvis vi knytter oss for sterkt til noe, enten det er mennesker, jobben, ideer, objekter eller tanker, så gir vi opp noe av vår frihet. Å la noe vike for å slippe inn noe nytt, er like naturlig som å puste vekselvis inn og ut.
5. Finn fred midt i smerten
I senteret av en virvelstorm er det helt stille.
Hvis vi motsetter oss stress og smerter - eller flykter fra dem - vil det bare øke stresspiralen. Det å være til stede i smerten, virker lindrende, fordi stresset rundt smerten minker.
Namaste!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Dette var et glimrende innlegg! Svært gode råd.
Jeg er veldig opptatt av dette med tanker, at vi ikke skal være redd dem. De er bare det, tanker, og det å forsøke å skyve dem unna, virker i hvert fall ikke. Coelho bruker begrepet Segunda mente, Det annet sinn, og det har jeg skrevet om:
http://iskwew.com/blogg/2006/04/23/det-annet-sinn/
TAKK SOM DELER
HELT ETTER MIN SMAK
BETTY
Vi frykter for at de gode tingene skal ta slutt. Og da gjør de det, hurtigere enn vi liker også.
Det blir en slags selvoppfyllende profeti.
Hmmmm, når jeg leser det du skriver her så tenker jeg at jeg kjenner det igjen. Jeg er oppriktig engstelig for at jeg skal ha overvurdert meg selv og egen styrke for tiden men ser at jeg har veldig åpne øyne, jeg jobber med tankene og opplevelsene som får meg til å føle meg så svak og på kanten og jeg klarer å ta i mot de gode øyeblikkene når de kommer. Jeg har klart å holde redselen og panikken på en viss avstand (jeg tror det er den som vil velte lasset om det skjer) men den trenger seg mer og mer på. Og jeg er veldig klar over at det er det eneste som holder meg i gang akkurat nå, det at jeg klarer å la ting slippe taket. Det var veldig fint å se det uttrykt i ord, mer bevisst enn jeg har klart å være til nå. Men noen dager er ufattelig dårlige men det er jo akkurat de teknikkene som du beskriver som gjør at en sakte reiser seg til å stå relativt oppreist igjen og igjen. Jeg håper det ordner seg, at jeg klarer å sakte snu de følelsene av utmattelse og avmakt som jeg til tider forsvinner i. Og tenker at jeg har lært utrolig mye om meg selv jo vanskeligere det har blitt. Takk for omtanken.
Velbekomme, othilie. Jeg ønsker deg alt vel!
Legg inn en kommentar