tirsdag, november 20, 2007

De minst väntade och de djupast röda


Det er utrolig hvor ofte og hvor mye jeg kan lese Edith Södergrans dikt uten å bli lei av dem.

Edith har vært min trofaste følgesvenn så lenge jeg kan huske. Jeg oppdager hele tiden nye dimensjoner i ordene hennes.

Jag längtar till landet som icke är, ty allting som är, är jag trött att begära

Det er noe veldig livsskraftig og -bejaende over diktene, til tross for at dikterinnen selv ble rammet av lungetuberkulose som 16-åring og døde bare 31 år gammel.
Hun avskydde sykdommen og fryktet døden. Dette tydeliggjøres i diktene, men aller mest gjenspeiles en fantastisk integritet og styrke.

Min självsäkerhet beror på att jag har upptäckt mina dimensioner. Det anstår mig icke att göra mig mindre än jag är

Det var mormor som i sin tid presenterte meg for Edith. Pussig nok gjenkjente jeg mormor i henne, enda mormor var frisk og sterk som en løvinne. Muligens var det noe med det karelske lynnet. Styrken, temperamentet, fandenivolskheten på den ene siden. Følsomheten, melankolien og skjønnheten på den andre.

Jeg leser Edith Södergrans Dikter og tenker på mormor. Og på alt det fine mormor sa. Som:
Etthvert godt menneske som kommer inn i livet ditt er en gave. Du skal forvalte den gaven med omtanke og respekt

Bildet av mormor står på hedersplass på bokhyllen. Jeg ser på det og hører Ediths ord:
Jag har ett enda namn för allt, och det är kärlek

11 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, mange av de dikt er så nakne at det nærmer seg politisak.

Bra!

Ujevne tanker sa...

Hun er en fantastisk dikter, Rockette. Jeg har noe av det samme forholdet til Karin Boye. Hun rører meg langt inne, innerst...

Flopsy sa...

Vakkert!

Og en påminnelse om at jeg leser alt for lite lyrikk.

Rockette sa...

Helt sant, Sadie. "så nakne at det nærmer seg politisak"? - hehe, godt sagt

Mm, Anett. Boye også! Fantastisk

Ja, ikke sant flopsy!
Jeg også leser for lite lyrikk, enda jeg har enorm glede av det når jeg gjør det. Litt rart, for det er jo bare å ha diktbøker liggende fremme og gripe til i stille stunder.

Mine favoritter er - foruten edith - kolbein falkeid og Rolf Jacobsen

Lothiane sa...

Jeg kjenner ikke Ediths dikt, men fant en webside med mange av diktene hennes nå. Skal studere nærmere. :)

Jeg leser altfor lite, selv om jeg også er glad i poesi. Merkelig. Når jeg leser er det som oftest Kolbein Falkeid, Hans Børli og André Bjerke. Har noen av Rolf Jacobsen også... veldig fine. Og Bjørneboe. Og Inger Hagerup. Hehe, egentlig er det mange når jeg tenker meg om.

Vet ikke om det regnes som dikt, men jeg synes Profeten av Kahlil Gibran er nydelig og poetisk skrevet. Den har jeg vært igjennom mange ganger.

Rockette sa...

De liker jeg også Lothiane. Og Profeten er nydelig!
Fritt etter hukommelsen - om vennskap, dediseres til dere alle som jeg liksom føler er venner:-)
Når han tier, slutter ikke ditt hjerte å lytte til hans. For alle sorger, alle gleder, alle forventninger mellom venner, fødes og deles med en glede som ikke krever ord

Flopsy sa...

Det er vel noe med at lyrikken ikke får den samme oppmerksomheten som annen litteratur. Man glemmer nesten at den eksisterer. Jeg har også glede av å lese lyrikk, når jeg først kommer på at jeg skal gjøre det.

Fine folk du nevner der, Rockette. Og Lothiane nevner Hans Børli, han liker jeg veldig godt.

Unni sa...

Fine Rockette-mormor!
Nå fikk jeg også lyst til å lese flere dikt (jeg leser, men ikke nok).

NOEN

Noen
stiger ut av vårt liv, noen
kommer inn i vårt liv,
ubedt og setter seg ned,
noen
går likegyldige forbi, noen
skjenker deg en rose,
kjøper en ny bil,
noen
står det meget nær, noen
har du alt glemt,
noen, noen
er deg selv,
noen
har du aldri sett, noen
spiser asparges, noen
er barn,
noen går opp på taket,
sitter ved et bord,
ligger i en hengekøye, går med rød
paraply,
noen ser på deg,
noen har aldri lagt merke til deg, noen
vil holde deg i hånden, noen
døde i natt,
noen er andre, noen er deg, noen
er ikke,
noen er.

- Rolf Jacobsen

Unni sa...

Forresten har jeg vært der Kahlil Gibran er fra, oppe i høyden, like under sedertrærne, Libanons tak.

Rockette sa...

Ja, ikke sant, Unni. Jeg synes selvfølgelig verdens fineste:-)
Rolf Jacobsen er også fin.

Oj, har du? Hvordan var det der?

Unni sa...

Egentlig slik at du bare vil være.
Puste inn duften fra sedertrærne og sove inntil stammene deres mens de passer på deg.

Gibran kom fra Becharri, en liten fjellandsby med ganske fantastiske omgivelser.