Bloggestafettbidrag

Den skal tidlig krøkes som god, likestilt medborger skal bli.

Cathrine har bedt meg bidra i bloggestafetten med å skrive om Fordeler med menn i barnehagen.
Min første innskytelse var at, ja - det er jo åpenbart. På veien mot et likestilt samfunn er det vel så viktig å få flere menn inn i omsorgsyrker som kvinner inn i styrerommene.

Jeg har ikke barn, ei heller har jeg gått i barnehage selv. Sånn rent bortsett fra at jeg personlig mener at barn vil ha en klar fordel med ulike rollemodeller av begge kjønn rundt seg, har jeg ingen klare formeninger om hvorfor jeg mener det vil være det. Så da måtte jeg opprette et aldri så lite brukerpanel for å få svar.

Kaia, 4 år, har en mann i sin barnehage. Han heter Espen. Det fineste med Espen er at klemmene hans stikke-kiler. Dessuten kan han kaste barna høyt opp i luften. Ulempen er at han visstnok ikke lukter like godt som Katrine eller Ellen som er damer og som også jobber i barnehagen. Ellers er det ikke så mye forskjell. De er like snille, strenge, dumme. Alt ettersom.

Sander, 5 år, har ingen menn i sin barnehage. Det er visstnok fordi menner ikke jobber i barnehage. De jobber med biler og på kontor og sånn. (Beklemt latter fra mor i bakgrunnen)
På spørsmål om hva han eventuelt ville ha syntes kunne vært fint med en barnehageonkel, svarer Sander at da kunne de kanskje spilt fotball og gjort flere gutteting. For det gjør de ikke så mye nå. Men det hender Sander sparker fotball med Christina, som altså er jente. Så kanskje fotball ikke er en typisk gutteting allikevel.

Denne meningsmålingen forteller meg flere ting. Mannlige barnehageansatte er viktig for å gi barna ulike rollemodeller; for å vise de unge borgere at det ikke er noe sånt som typiske manne- og damejobber, og at menn og damer er flinke til ulike ting, uavhengig av om de er menn eller damer.
Jeg er sikker på at Sander like gjerne kunne hatt en barnehagetante som spilte fotball med ham, som en -onkel med håndarbeidstalenter. Og at tomboyen Kaia like gjerne kunne hatt en barnehagetante som kastet henne i været og kanskje lekte litt røffere leker med henne.

Den rødgrønne regjeringen har som målsetting at det bør være minst 20 % menn i barnehagene innen utgangen av 2007.
Menn i Barnehagen-arbeid i regi av Barne- og familiedepartementet har hovedsakelig vært knyttet til rekruttering og tiltak for en jevnere kjønnsfordeling i barnehagen.
Dette arbeidet må sees i sammenheng med andre utfordringer på likestillingsområdet. I Rammeplan for barnehagen (1997) er likestilling et mål. Skal likestilling bli noe annet enn ideelle målsettinger, må barn erfare likestilling i praksis. En jevnere kjønnsfordeling vil styrke mangfoldet og den totale kvaliteten i barnehagen, fordi det vil styrke arbeidet med både jenter og gutters identitetsutvikling.

Jeg tror dette med jevn fordeling av kjønn må være nøkkelord for denne utviklingen. Det er ikke alle som synes det.
I Skien planlegges en barnehage med bare mannlige ansatte. Og her kommer noen av de voksnes tillærte oppfatninger til syne når de spørres hvorfor.
Manne-barnehagen «Valhall» skal legge mer vekt på maskuline og barske verdier i sin pedagogikk med mye uteliv og «mindre perler og fingermaling», sier den påtenkte styrer førskolelærer Johnny Tiochta ved Falkum barnehage i Skien til Varden.

Tja. De mannlige barnehageansatte må vel forholde seg til litt sartere gutter og jenter og vise omsorg for dem også, eller?
Er barnehagene i dag "gjennomfeminisert"?
Leser man intervjuer med kommende barnehageonkler kan det virke sånn. Mange mannlige førskolelærere foretrekker friluftsbarnehager, og mener blant annet at:
Mennenes inntog i disse barnehagene har nærmest skapt en kulturrevolusjon. En mann i en kvinnedominert barnehage gjør ifølge mennene liten forskjell. Når det blir 30- 40 prosent menn, og kanskje mer, får det betydning for arbeidsmiljøet.. Det gjør noe med kulturen i en barnehage når det blir flere menn. Det blir en mer direkte stil. Ting blir ikke pakket inn, og det er større åpenhet

I et temahefte som som Kunnskapssenteret har utgitt, stiller man disse spørsmålene:
Må mannen i barnehagen være speideren? Er naturbarnehage et ”maskulint smutthull” i yrket? Er kulturen i barnehagen slik at menn ikke kan gi omsorg, men må settes til utelek og ”røffe” aktiviteter? Blir pedagogikken annerledes når det er menn som praktiserer den, eller er pedagogikk uavhengig av kjønn? Hvilke holdninger har kvinner i barnehagene til menn som kommer inn i yrket?

"La menn være menn" er en rapport om hvordan flere menn kan rekrutteres til skolen. Den er laget på bakgrunn av en idédugnad om menn i skolen som ble avholdt i Oslo i juni 2001. På idédugnaden deltok menn fra skolen (lærere og SFO), lærerutdanning, elev-, student- og lærerorganisasjonene og fra mannsforskningsmiljøer.

Aksept for mannlig omsorg er helt vesentlig for at menn skal kunne være gode rollemodeller og omsorgspersoner. Barn trenger gode forbilder, og et bredt spekter av rollemodeller av begge kjønn for å utvikle sin egen identitet. Gutter trenger å møte menn, være sammen med menn og ha nære relasjoner til menn. For jenter er det også viktig å oppleve trygge, voksne menn. Samtidig er det viktig at de menn som er i barnehagen og skolen ikke blir tildelt en tradisjonell mannsrolle, som ofte går ut på å gjøre de typiske "mannetingene". Unger trenger "hele" menn, menn som klarer kombinasjonen macho og myk og som gir omsorg til jenter og gutter.

Da blir det helt klart fordeler med menn i barnehagen.


Neste kvinne ut i stafetten er Iskwew.Jeg håper hun ikke har noe i mot å spinne likestillingsgreia videre og skrive noe om hvorfor det tilsynelatende er lettere å få kvinner til å innta typiske mannsyrker enn omvendt. Eller kanskje er det ikke slik?