søndag, april 15, 2007

VENTETID

Det er helt blankt i hodet mitt for tiden. Det er nesten som om ingenting egentlig angår meg nok til å reflektere over. Jeg registrerer ting som skjer og tenker "bra" eller "dumt" - alt ettersom.

Tror du jeg har resignert? Jeg vet nemlig ikke helt hvordan resignasjon føles. Har aldri kjent det før. Men det ligner veldig på definisjonen i ordboka.

Kan noen gripe inn og melde meg savnet?!
Dersom du en dag blir stil spørsmålet
"Hva bruker du
dine våkne netter
og dine søvntunge dager til?"

Hvis noen spør
og du for skams skyld
syns du må lete fram et svar
Så vil du først finne det
i det innerste låste skapet
i den mørkeste kroken i hjernelabyrinten
Og det banale svaret lyder slik:

" Jeg venter på at det skal skje
et mirakel "

- Ingar Knutsen -

5 kommentarer:

Rambukk sa...

Du er herved å betrakte som sårt savnet. Vi sender ut en patrulje. Du har forresten en bemerkelsesverdig elegant måte å resignere på.

Lothiane sa...

Jeg blir gjerne med på letingen jeg også, selv om jeg ikke kan gå så langt. Kanskje jeg kan sitte her og koordinere?

Det diktet der traff meg som en knytteneve. Sterkt!

Rockette sa...

Wuooii, Rambukk. Tusen takk. Håper redningspatruljen har en slik kul hund med konjakk-tønne rundt halsen:-)

Jeg ser koordineringen er i tryggee hender. Takk Lothiane. Og ja - det diktet er nesten skreddersydd tror jeg...

Lothiane sa...

Skreddersydd, indeed.

Jeg har vært med på en del leteaksjoner i mine unge år, som frivillig medlem av hjelpekorps. Vi hadde aldri med oss sånne tønner med godt innhold i, men det synes jeg burde innføres.

Anonym sa...

Jeg er på leting etter konsentrasjonen.