torsdag, februar 03, 2011

θέλημα

(θέλημα = Thelema; greske ordet for Vilje)

«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det», sier folk. Det synes jeg godt de kan slutte å si. De har ikke peiling. Når livet smeller mot deg fra alle kanter, har du strengt tatt ikke noe annet valg enn å bare ta det på den måten situasjonen krever.

Når folk lirer av seg floskler de åpenbart ikke egentlig forstår seg på, blir jeg irritert. Når jeg blir irritert, vekkes sider i meg som jeg ikke helt vil vedkjenne meg. Sarkasme er hverken spesielt sexy eller fruktbart for videre dialog, men når folk sier dumme ting klarer jeg altså ikke å dy meg for sarkasmene.

Jeg vil veldig gjerne være et godt menneske. Aller helst skulle jeg gjerne vært et gjennomført godt menneske sånn fiks ferdig, men det er jeg altså ikke.
Hvis jeg var Dalai Lama ville jeg sannsynligvis tenkt at folk sier disse tingene i beste mening, og at jeg må møte dem med takknemlighet og et vennlig sinn. Men jeg er ikke Dalai Lama, jeg er bare meg, og denne bare-meg’en blir ganske lett irritert over floskler, selv om de sies i beste mening.

Buddhistene mener at vi kan oppnå verdensfred gjennom indre forvandling. Ved å møte verden med ro, toleranse, kjærlighet og uselviskhet, danner enkeltindividet en atmosfære av fred og harmoni som vil påvirke omgivelsene.
Jeg synes det er en veldig vakker tanke. En side av meg, godsiden så klart, ønsker å tro at dette er mulig. Men tvilen kommer når jeg registrerer hvor lett jeg lar meg irritere over viderverdigheter, og jeg vet jo at andre også gjør dét.

Folk irriterer seg over de underligste ting. Veldig mange mennesker irriterer seg over andres skriftspråk eller talemåter. Hvis du har for vane å lage dine egne ord, slurve med komma og pøse på med utrops- og spørsmålstegn for eksempel, går noen mennesker helt av skaftet. Du må passe på å uttale kj-lyden riktig, huske reglene for da og når, og du må aldri skrive på dialekt.

Hvis vi bodde i et land der vi sultet, levde under en evig trussel av krig, nød, død, ville vi mest sannsynlig ikke brydd oss om for mange utropstegn etter en setning. La være å bombe meg, og du kan sette så mange utropstegn du bare lyster!!!

Men dette vet vi jo: bombingen kan metaforisk skje på så mange måter. Den kan bli påført deg i form av ulykker, krenkelser, usikkerhet, sykdom, tap og masse annet. På en eller annen måte vil sannsynligvis en bombe eller to smelle av i nærheten av deg før eller siden. Disse bombene skaper ikke nødvendigvis synlige skader. Med denne vissheten i hu; burde vi ikke være litt rausere med hverandre? Hvem vet hva som har skjedd med jenta som sitter og snakker i mobiltelefonen på bussen. Kanskje trenger hun en trygg stemme i andre enden, selv om du hører høyt og tydelig at hun bare snakker vås. Og sier schiipt i steden for kjipt.

Ethvert liv er en fortelling, der en episode leder til en annen. Det som skjedde før, er med på å forme den vi er og det vi tenker om det som skjer akkurat nå.

Hvis du har blitt sveket fundamentalt, hvis du har blitt tyrannisert, mobbet, krenket, — vil ikke dette alltid være med deg, slik at selv snev av svik, krenkelser og tyrannisering vil få deg til å se rødt?

Jeg har i likhet med mange andre blitt krenket, sviktet og skadet. I mange år tenkte jeg det var viktig å tilgi for å komme videre. Jeg syntes sinne var en veldig smålig følelse som jeg ikke ville vedkjenne meg. Det gikk ikke så bra, for sint var jeg med rette. Etterhvert forbeholdt jeg meg retten til å være sint. Det var min måte å plassere ansvaret for krenkelsen der den hører hjemme. Jeg forsonet meg med at verden kan være svikefull og prøver etter beste evne å omgi meg med bare fine mennesker. Fine mennesker gjør meg snill; lar meg vokse som person.

Det er ikke bare å ta seg sammen alltid. De fleste av oss kan trenge en hjelpende hånd innimellom for å kunne ta det og ha det bedre. Ingen er bare sin egen lykkes smed.

Jeg prøver hver dag å bli et bedre menneske. Litt for verdensfreden, litt for meg selv, men aller mest fordi jeg ønsker å være noe for andre og bidra med noe positivt.

Å bli en bedre versjon av seg selv går ikke alltid knirkefritt, særlig hvis du irriterer seg like lett over viderverdigheter som jeg gjør. Riktignok er jeg ikke en sånn som rynker på nesa og skuer hunden på hårene hele tiden, men jeg må innrømme at jeg har fordommer mot for eksempel folk som er rettskrivingspetimetre. Jeg kan tenke at de ikke får nok sex eller at de ble mobbet på skolen, men det er jo ikke sikkert at det stemmer, og om det skulle stemme gjør det dem ikke til dårlige mennesker, bare rettskrivingspetimetre. Noen synes sikker rettskrivningspetimetre er fine og ikke det minste irriterende.

Et klokt menneske sa en gang til meg at «Det vi fokuserer på blir det mer av. Sørg for at det er fine ting».
Det er helt innlysende at jeg må, — for å bli et bedre menneske, bidra til verdensfreden og alt det der, — slutte å irritere meg over floskler og rettskrivingspetimetre. Jeg må fokusere på den gode tanken bak; at noen vil at jeg skal ha det og ta det bedre, og ha et korrekt språk. Hvis ikke dét funker, kan jeg alltids lukke øyne og ører for irritasjonsmomentene, spille Satie inni hodet mitt og tenke på havet, livet og kjærligheten. Og at personene jeg elsker er 72,8% vann.

Det gjelder å finne en balanse du kan leve med, mellom hvordan du har det og hvordan du tar det. Faktisk. Se, nå lirer jeg rundt i flosklene selv. Dessuten; er ikke denne teksten litt overlesset med semikolon, tankestreker, utropstegn og konjuksjoner først i setningene? Det er nemlig egentlig ikke lov, men jeg tar meg den frihet for å kunne gi deg mine ord på min måte.

Jeg er et ufullkomment menneske, bær over med meg!

Noen av oss er vår egen verste kritiker. Jeg tror vi må bli litt rausere med oss selv også, når vi først er i gang. Det er viktig for selvfølelsen vår, og derfor også for verdensfreden. Får du det ikke til ved første forsøk, så prøv igjen. Og husk å tilgi deg selv.

De fleste har vel tidvis følt maktesløshet i forhold til visse aspekter ved livet og ved seg selv. Noen erfaringer er av en slik art at de former oss om til noe vi ikke kan like. Vi baler og strever for å gjenvinne det tiden og erfaringene har berøvet oss, for å heve oss over og komme videre. I seg selv kan kampen om å bli et bedre og rausere menneske gi livet både innhold, mening og mål. Og den kan være et nyttig verktøy for å påvirke verden, og ja, hvem vet, — skape verdensfred.

Dalai Lama skal ha sagt: «Min religion er enkel. Min religion er kjærlighet».
Hvis det faktisk er slik at det vi fokuserer på blir det mer av, velger jeg å fokusere på kjærligheten.
Den vil jeg både ha og ta på den eneste måten mulig; med entusiasme og glede. Der det er kjærlighet vil alt være i balanse. Uansett.

På gresk har de flere ord for kjærlighet: Eros, Agape, Philia og Storge.
En liten kuriositet for de som har sansen for sånt: Agape, ordet for den høyeste og reneste formen for kjærlighet, gir en verdi av 93 i gresk gematria. Det samme gjør ordet Thelema som betyr vilje. Det velger jeg å se som et tegn på at der det er vilje er det kjærlighet. Og omvendt.

All is love. Love is all.

17 kommentarer:

~SerendipityCat~ sa...

<3

jorunn`s Fristed sa...

Hei søta!

Legger igjen mange gode klemmer og mange gode tanker, og ingen av mine tanker sier at du ikke er et godt menneske ♥

Astri Ulland sa...

Irriterende at ikke viljen kan overstyre alle følelser og fjerne dem vi ikke liker i oss selv, ja!

Rockette sa...

@Cat min: ♥

@søteste Jorunn
Tusen takk! ♥

@Titta
Ikke sant! Men kanskje er det greit å ha dem der også. Så vi kan være hele og ekte.... Tror du ikke?

Astri Ulland sa...

Ja - det blir skjærende falskt å benekte dem ...

På gode dager finner jeg noen å øse utav meg til, gjerne noen som deler irritanter. Så kan vi le hjertelig av hverandre - og oss selv, samtidig.

På dårlige dager surner jeg lettere til og må bare bade i min egen surhet en stund...

Benedikte sa...

Du gode flotte Rockette ♥
Klemmer og gode tanker til deg

Anonym sa...

KleM til deg ღ

Rockette sa...

@Titta: mon tro hvordan mennesker som Dalai Lama og Nelson Mandela gjør? har de en boksesekk hjemme i stua? Grisebanker de sofaputene sine? :-D (oh, the pictures in my head)

@Benedikte: Gode, fine Benedikte. Right back @ ya!

@Bel4trix: takk og tilbake:-)

Løven er inne sa...

Atter kloke ord fra en klok dame! :)
I og med at vi kan irritere oss over folk som irriterer seg (dømmende personer), men også irritere oss over folk som ikke irriterer seg (ikke dømmende personer), er vel kanskje litt av svaret kjærlighet, som du sier. Vi er redd for at noen skal dømme oss, men også redd for kravet om at vi ikke skal irritere oss og kjenne på negative følelser (være dømmende)... Møter man de dømmende med kjærlighet, slepper man unna angsten, møter man sine egne fordommer med forståelse og aksept, slepper man også unna den indre konflikten...... Det er bare det, at det er SÅ JÆÆÆÆ***IG VANSKELIIIIIIG!!!! De må definitivt ha en boksepute i stua ;)

Rockette sa...

Boksepute i stua, og hjertet i hånda/ go'blunket ute, tror jeg Løveninne:-)

Maryathome sa...

Godt skrevet!Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om floskler. Der er overbærenheten min tidvis veldig liten.Jeg forsøker å tenke at de jo sikkert vil meg bare vel, men treffer det de sier et ømt punkt hos meg, blir jeg nedslått.

Det er fint det du skriver om at et hvert liv er en fortelling. Vi hører med ører preget av våre egne historier. Det går ikke an å møte så mange ulike fortellinger med standarduttrykk som "det er lys i enden av tunellen...", eller "tiden leger alle sår." Da er det bedre å si at "jeg vet ikke hva jeg skal si."

Rockette sa...

Tusen takk, Maryathome!
Og ja, du har helt rett.
Hvorfor sier folk så sjelden "Er det noe jeg kan gjøre for deg"?

Kamelryttersken sa...

Der ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Er bare sånn det er med den saken. Selv om man nok kan kalle det en floskel, så er det like forbandet sant.Også når livet ramler i huet på deg, hopper opp og biter deg i bena og slår kute på magen din, så er resultatet avhengig av hvordan du takler de utfordringene.
Setter man seg ned og mumler no uforståelig ned mellom knærne om at liver er en bitch får man et resultat som fører til en tilstand av hvordan man har det. Retter man ryggen og står han av, får man et annet resultat, en annen utgang av den samme situasjonen. Og man har det på en annen måte.

PS
Hyggelig at du følger Karavanseraiet på Twitter. Tusen takk :)

Kjerstis løse tråder sa...

Jeg er en som bare datt over profilen din, og leste dette innlegget, må bare si at dette var RÅTT BRA!!

Rockette sa...

Tusen takk, Kjersti! :-)

renate sa...

jeg digger, digger, digger bloggen din! For en fantastisk blogg- med kloke ord som faktisk betyr noe:)
Du virker som et flott menneske og jeg gleder meg tl å bli bedre kjent med tankene dine. I vrimmelen av rosa temaer er du et friskt pust jeg ser frem til å bli inspirert av!
Legger deg til på "inspirasjonslista" på bloggen min- så vet du det(!) og du har herved fått en ny fan!
Ønsker deg en flott dag i høstværet
mvh renate

(www.thegrandproject.blogspot.com)

Rockette sa...

Tusen takk for vakre ord, Renate! Det betyr så mye for meg.
Som du kanskje registrerte, er det litt stille på bloggen min for tiden, men nå ble jeg virkelig inspirert til å gjenoppta skrivingen. Tusen takk!

Bloggen din er også fantastisk. Jeg gleder meg til å lese mer :-)

Gode høstdager ønskes deg oxo