2008!

Hoi, alle bloggerbyere! Splitter nytt år, nye muligheter. Velkommen til 2008, måtte det bli et aldeles strålende for dere alle sammen.

Jeg vet ikke hvordan det er for dere, men for ustrukturerte mennesker som meg føles det greit å ha noen terskler, porter og innganger som fordrer til ettertanke og endringer. Følgelig har jeg nyttårsforsetter.

I bloggesammenheng vil det komme til å bety at jeg skal bli litt flinkere til å fullføre setninger og meninger, i det minste der det angår samfunnsmessige ting. Jeg uttrykker meg aldri så uklart som når jeg uttaler meg på instinkt. Mens jeg skriver, foregår det en masse logiske koblinger oppe i hodet mitt som aldri finner veien til tastaturet. Da er det bare Iskwew og et par til som forstår hva jeg mener, og jeg ender opp med å tråkke på tær. Det er virkelig ikke meningen, og jeg håper at de hvis tær jeg tråkker på tar seg bryet med å arrestere meg.

Ikke for at jeg tror det vil komme til å være hovedvekt av samfunnsengasjerte poster det nye året. Det er vel ganske åpenbart at denne bloggen ikke akkurat tilhører "demokratiets nye muskler".

I det nye året skal jeg juge, skryte og leke mer. Jeg skal ta frem min indre fjortis så ofte det lar seg gjøre. (oj, der skremte jeg vekk mine siste to lesere)
Det høres sikkert fryktelig narssissistisk ut. Det har noe med at jeg har tilbrakt tre og halvt år med å dø. I den senere tiden har jeg imidlertid hatt såpass mange nær livet-opplevelser, at jeg tror jaggu 2008 blir et bedre år enn på lenge.

De siste ukene har vært et kappløp med meg selv tilbake til livet. Jeg har funnet en heksedoktor av en kiropraktor som har pumpet meg full av energi. Eller hvertfall såpass mye energi man kan forvente at en skranten kropp klarer å motta. Jeg har lagt på meg fire sårt trengte kilo og aspirerer til å bli småtjukk og kjekk til bikinisesongen.
Foreløpig er jeg mye sliten og ofte gretten, men det er på en annen måte enn i ME-tåka. Jeg håper det er en positiv ting.

Nå har jeg veldig lyst til å åpne opp for miraklene i livet. For det minst ventede og dypest røde.

En annen ting jeg har lyst å gjøre noe med i året som kommer, er å bli mer aktiv i kommentarfeltene. Jeg må bare beklage at jeg ikke har vært den ivrigste der. Alle DarLinkene skal vite at det dere skriver om blir satt stor pris på, og jeg gleder meg til å høre hva dere har å fortelle fremover.

PeACe&Love til dere alle sammen. Keep passing the open windows!