Nietzsche skal ha sagt at den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.
Jeg lever fordi jeg er en sta jævel. Og fordi jeg har en lengsel og glede i meg som vanskelig lar seg slukke.
Det har vært nære på flere ganger i løpet av disse årene siden søttende-føkkings-august 2004 at jeg ikke har tolerert hvordan livet mitt har vært. Jeg har telt mine mantra og lyttet til arrogante besservissere som skal ha det til at jeg må akseptere situasjonen min. Som har ment og syntes og ellers snakket sludder.
Altså; jeg har lyttet, men jeg har ikke fulgt deres råd.
Fra nå av lytter jeg kun til meg selv, mine erfaringer og min intuisjon når det handler om min helbred.
Du kan fortelle meg at det jeg opplever er placeboeffekt, at jeg somatiserer, at om jeg bare hadde smurt meg med tålmodighet og fulgt dine råd ville jeg uansett blitt bedre, men jeg hører deg ikke. Du er som en sånn irriterende støy på linja.
Dine meninger er ugyldige for meg. Din åpenbare ignoranse irriterer meg. Talk to the hand!
For første gang på veldig, veldig lenge kan jeg virkelig kjenne energien som en gang gjorde meg til et levende medmenneske. Jeg er ikke lenger en vissen kvast, jeg er en spirende groe.
Selv smertene, hvor altoverskyggende de er, kan jeg tåle. Så lenge jeg kjenner energien. Livsgnisten. Håpet.
Hvem er du til å fortelle meg at det jeg opplever ikke er reellt? Du har ikke opplevd det, og jeg tviler på at du hadde klart så mye som en dag i mine sko.
Jeg frir hjertet fra hat og tankene fra bekymringer. Jeg skal leve enklere, gi mer og forvente mindre.
Det er nå det begynner. Jeg er endelig på kurs. Into orbit.
8 kommentarer:
Ahhhh for en befriende deilig post! Vis dem hånden du, for du vet jo hva som skjer i kroppen din. Du kjenner energien, for gudene skal vite at du har kjent fraværet av den.
Jeg blir så sliten av besserwissere og misjonærer at jeg blir kvalm. Og jeg er ikke syk en gang, jeg er bare der og observerer hva de gjør med mennesker.
Fin din egen vei Into orbit. Paulo Coelho sier at når man ser veien, kjenner man den igjen. Det er bare du som kan gjøre det.
Åååå, så skjønn du er, Iskwew!
Jeg merker det gjør godt med heiarop akkurat nå. Den er slitsom denne prosessen, men jeg ser mållinja i det fjerne.
Takk for at du bryr deg :-)
Du skal få alle de heiaropene du trenger :o)
Det er helt sikkert slitsomt, kanskje ikke minst fordi du må omstille livet fra å være på totalt sparebluss - begynne å leve igjen.
Bare pass på at du ikke overforbruker energi. Men det vet du jo :o)
Hurra for å lytte til seg selv, og heia rocketten :-)
Yessssss beibi! :)
Herlig post, jeg digger deg - du er den tøffeste dama på denne kanten av byen. ;)
Talk to the hand, ja.. haha! Det skulle jeg sagt da jeg var på Nav-møte for noen dager siden. *fnis*
I know, Isk. Det føles rart å ha mer energi enn jeg har krefter til å bruke:-s
Wuoooiii, Håkon:-) Tack snälla.
Lothis; DU er jo den tøffeste. Jeg synes det er greit å være nr. 2:-)
Talk to the hand er mitt nye mantra. Eller "are you talking to me or is that your cat whining". (her blir det flere t-skjorter etterhvert, kjenner jeg) *fjortisknis*
*knis* Vi kan dele førsteplassen! Men jeg holder likevel på at jeg synes du er kulest. ;)
Jeg tror jeg kommer til å få et stort lager av tskjorter hvis jeg fortsetter å lese her hos deg. ;) Men enn så lenge er mitt favorittsvar:
You say tomato, I say fuck you.
I bane!
Så hyggelig å høre. Håper du ikke kaster bort for mye tid og krefter på dem som ikke hjelper deg. Det finnes så mange i verden som ikke har planer om å bidra med noe. Bedre å ignorere dem.
Jeg tenker du er i en elliptisk orbit.
Legg inn en kommentar