Catchy overskrift, ikke sant? Nå tenker du kanskje at jeg skal komme med lange utredninger om kvantemekanikkens doble avhengighet mellom fysikk og filosofi? Ikke det? Nei, da har du helt rett.
Jeg skal skrive om havet, kunsten og kjærligheten i steden. Om det å være menneske, hverken mer eller mindre. Og kanskje aller mest om å være bare menneske, erkjenne sine begrensninger og ovenikjøpet leve godt med det.
Har du sneiet noen sorte hull, skjønner du at du ganske kjapt at du ikke er så smart som først antatt. Det kan oppleves ganske fortærende, men egentlig er det helt greit. Vi er alle dumme og kloke på hver vår måte. Heri ligger nemlig svaret på alt det som gjør livet magisk, vidunderlig og vanskelig; -alt avhenger av hverandre for å kunne fungere og dermed eksistere. Er ikke det fint? Det vil si at du aldri behøver å føle deg alene, for også i ensomhetsfølelsen ligger det fellesskap. Du deler den følelsen med millioner av andre.
Jeg har alltid likt å omgås veldig forskjellige mennesker. Sosialisering med parametrale motsetninger føles berikende, lærerikt og frigjørende. Frigjørende fordi kategoriene blir visket ut der mange forskjellige individer møtes. I slike situasjoner kan det virke som om folk er mer opptatt av å finne felles plattformer enn å markere forskjeller.
Da jeg var på reisefot, havnet jeg stadig borti mennesker med totalt ulike referanserammer enn meg selv. På mange måter er det dette og ikke alle de fantastiske stedene jeg har vært, som gjør reisetiden til mitt vakreste minne. At jeg kunne treffe mennesker helt hjemme selv om vi kom fra forskjellige verdener. At jeg fant lærdom, forståelse og aksept der jeg kanskje forventet avvisning.
Bloggeverdenen er også et sånt sted, synes jeg, der ulike mennesker finner felles plattform. Her kan man treffe mennesker man kanskje aldri ville dumpet over i det virkelige livet. Få impulser, ha meningsutvekslinger og splitter nye tanker.
For meg som har levd uten så mange sosiale arenaer de siste årene, er dette uvurdelig. Jeg føler behov for å takke. Til alle som byr på seg selv, som engasjerer seg, inkluderer og bidrar til dette fine fellesskapet.
LuvvYa all
13 kommentarer:
Takk selv!
Jeg er veldig enig i at Blogglandia er mulighetenes univers. Hadde det ikke vært det, ville vi ha funnet på noe annet. Det er rett og slett meningsfullt og berikende. Store deler av tiden.
Du skriver så fiiiiint! :)
Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke deg tilbake, for alt du deler, fordi du setter ord på ting jeg ikke klarer si - bare føler. Og fordi du introduserer meg til temaer jeg ikke kjenner fra før.
Blogglandia er stort sett et veldig godt og meningsfylt sted å være. :)
"Sosialisering med parametrale motsetninger føles berikende, lærerikt og frigjørende. Frigjørende fordi kategoriene blir visket ut der mange forskjellige individer møtes."
Veldig, veldig bra sagt og utrolig riktig. Jeg har nok noen ganger fått spørsmål av venner av typen "hvorfor orker du snakke med h*n?". Men alle mennesker har en historie å fortelle, og de fleste kan man lære noe av og gi noe tilbake til. Stiller man seg åpen til at mennesker man er svært forskjellige med også kan være et interessant bekjentskap, blir man også beriket. Det er i alle fall min erfaring :-)
Takk rett tilbake :)
Takk i like måte, Rockette. Og det er helt sant, det er det som er det flotte med å reise og generelt være åpen for menneskene man treffer i livet.
Rockie,
Godt sagt igjen. Samfunnet i blogglandia er sterkt og samtidig forundelig. Klyper meg i armen, eksisterer jeg?
Du har en utrolig interessant omgang med begreper som mange ikke en gang ville berøre med tang.
Way to go!
:)
Takk rett tilbake, Rockette.
Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg flyttet inn i Blogglandia.
Energisparende er det også.. *ler*
Også digger jeg alle de kule ordene du omgir deg med.
:o)
Oh, my darlings:-) *boblehjerte*
Ja, Iskwew. Store deler av tiden:-)
Taaaaakketakk, Lothis. LuvvYa!
Ja, ikke sant, Cat! Det er min erfaring også!
Guri og anett; *smask*:-)
Tihi, Zorro. Takk skal du ha. Jeg er blond, men ikke så redd av meg:-)
Haha, sokken. Der sa du noe. Å blogge er energiøkonomisering, rett og slett?
Javisst Rockette, det er det. *gliser*
Det er myyye lettere å skravle med fingra enn med brødhølet.
Å snakke "fingersk" rett og slett.
:o)
litt på siden, men et spørsmål: Parametrale motsetninger? Hva betyr parametral? Ut i fra kontekst tenkte jeg diametral ville vært ordet, men det er jo gode muligheter for at det er noe jeg ikke har fått med meg.
For øvrig et virkelig bra innlegg. :)
Det betyr det samme som diametral, Viljar. Men i motsetning til diametral, tilhører ikke parametral det norske språket - det er rockettesk:-)
og takk
Jeg liker Rockettesk veldig godt. :-) Og jeg gleder meg sånn til å lese hva du skriver når skrivesperren løsner. (tar det liksom for gitt at jeg får lov til det da! hehe)
I skrivende stund ligger jeg i sengen og skal liksom prøve å notere ting til viktig møte i morgen, men jeg har visst ikke bare skrivesperre, men tenkesperre også. Alle mine røde tråder ser ut som et tett orientalsk teppe, finner ikke den utløsende tråden å dra i noe sted nå. Ergo går man direkte til en av hovedkildene for gode ting (hit altså) og satser på at det hjelper.
Klart du får, tripsen, men det er veldig fastlåst her nå altså,,,
Takk for gode ord, forresten. Hvis du trenger hjelp til å samle de røde trådene, vet du hvor du finner meg.
Lykke til i møtet!
Legg inn en kommentar