Jeg kom til å tenke på det da jeg leste en post inne hos Avil. Om å se og bli sett. Om kulturelle signaler og evnen til å se seg selv i møte med andre.
Noen ganger får jeg nemlig en intens følelse at jeg ikke helt klarer å følge de sosiale spillereglene på nett. Min ellers høyst fungerende evne til å sosialisere og kommunisere funker definitivt ikke like bra i den virtuelle verden som i den relle.
Det er noe med fravær av kroppsspråk og blikkontakt som rett og slett setter meg litt ut av spill.
Det er så mye jeg ikke forstår, så mye jeg ikke klarer å henge med på. Og det burde kanskje være helt greit? Kanskje er det flere som kjenner på denne usikkerheten innimellom.
I den virkelige verden lever jeg greit med alle dumme ting jeg sier og gjør takket være en solid dose selvironi som er åpenbar også for de jeg omgås. Men på nettet har jeg liksom ikke muligheten til å justere meg selv på samme måte som ellers. Eller sende ut de rette signalene.
Fordi jeg jobber med design og visuell kommunikasjon, burde jeg kanskje i større grad visualisere hvem jeg er, for eksempel gjennom blog-skinnet. I steden har jeg valgt å visualisere hvem jeg ønsker å være; mer leken, mer nysgjerrig, mer drømmende.
Jeg savner naiviteten og uskylden. Den ungdommelige nysgjerrigheten. Og da er det kanskje også greit med følelsen av å være litt dum innimellom?
11 kommentarer:
Jeg vet ikke hvordan andre oppfatter deg, men jeg har i hvert fall aldri oppfattet deg som dum. Snarere tvert imot. For meg har du alltid vært blant "eliten" (det er jo så pop for tida), fordi du har en blogg jeg beundrer og har hatt litt ærefrykt for. Hvorfor? Vet ikke helt, men det er i hvert fall positivt ment!
Ellers er det et interessant tema Avil og du tar opp. Jeg blir også litt svimmel av tanken, så jeg har ikke så mye å komme med (ennå). Vi går vel rundt og gjetter og tolker utfra erfaringene våre, uten at vi får det av-/bekreftet. Det har vært ganske interessant de få gangene jeg faktisk har snakket om mine oppfatninger med andre - og fått høre hva de egentlig tenkte. Det viser meg hvor feil jeg kan ta.
Eller kanskje de juger? ;)
Nå tror jeg forresten jeg rotet meg bort fra det jeg opprinnelig skulle si. Bær over med meg. :)
Det er mulig jeg ikke er helt oppdatert når det gjelder de sosiale spillereglene på nett for tiden, men din evne til å kommunisere har gitt deg en god plass på min leseliste.
Og, ja, den følelsen av å være litt dum innimellom tror jeg vi har veldig godt av å ha.
Me gjer berre vårt beste. Ditt er meir enn godt nok for meg.
Tusen takk Lothiane, og ditto.
Det med elitedebatten er en av de tingene jeg ikke skjønner meg på. Eller hvorfor noen blir sure når andre drar i gang litt uskyldig moro - som Esquil med Bloggeungkaren og slikt.
Synes du har mye å komme med jeg, hånni. Jeg bærer over med deg når det skal være;-)
Tusen takk, Håkon. U r 2 kind:-)
Jepp, jeg tror også den dum-følelsen er litt sunn.
Ja, ikke sant, Avil. Og takk i like måte. Jeg synes kjolen din kler deg!
Du skriver fantastisk. Nå skal jeg se i hylla om jeg finner Lul. Hvorfor?
hvordan folk reagerer her på nett trodde jeg jeg så logikk i helt til høsten, da ble bloggebyen plutselig uforståelig for meg også. nå virker verden heldigvis mer normal igjen.
det går an å tro at du jobber med design ja. veldig bra bloggidol-logo :)
Takk Zorro:-)
Jeg vet ikke. Kanskje fordi Axel Jensen alltid er morsom å lese? Alternativt at du kom til å tenke på vesener fra planeten Kushtulk(?) da du så meg?
:-D
Det var godt å høre, Esquil. Jeg håper ikke tumultene gikk altfor hardt innover deg!
Og tusen takk:-)
Søte du, du virker langt fra dum. Samtidig skjønner jeg hva du mener, av og til er enkelte ting uforståelig for meg også. Og det er vanskeligere å catche undertoner, ironi etc for enkelte av og til, når det er lesing og ikke face to face.
Jeg synes du gir et veldig fint bilde av deg selv, jeg, Rockette.
Hei Rocky!
Jo, det var det. At du skriver hånni, syns jeg er befriende deilig. Du eier språket. Det er også en ting jeg liker ved deg.
Jeg kan ikke fordra å være overtydelig. Jeg liker ikke samtaler der hvert eneste punkt i en post skal besvares, og at alt skal være klart og tydelig. Jeg kan faktisk ikke tenke meg en bedre måte å gjøre stoffet kjedelig på. Jeg liker ellipse som litterært virkemiddel, både på den ene og den andre måten. En ellipse er ikke fullt en sirkel, og overført litterært er ikke teksten eller ressonnementet dratt helt fullt heller. Disse tre prikkene som du sikkert kjenner omtales som utelatelsestegn handler om at du har litt tillit til leseren, og trenger ikke fortelle det som du forventer at hun forstår.
Det er ikke tilfeldig at Childhoods end som ble filmatisert med noen av filmhistoriens mest kjente scener og Being there er filmer som har fascinert veldig mange med sine gåtefulle sluttscener.
Jeg kan da ikke annet enn å refse deg, for her visste du at det kom til å bli strødd roseblader på din vei og positiv tilbakemelding. Alle fortjener det. Tulling.
Tusen takk, anett:-)
Ah, hånnipånni-zorro!
Jeg er veldig enig...
og ja, tulling selv. man får aldri nok roseblader, gjør man vel? ;-P
Enkel humor er oftest den beste humoren :-)
Gode Rocky :o)
Legg inn en kommentar