Jeg er ikke så veldig glad i stereotypifisering, for jeg er ikke spes typisk slik eller sånn jente selv. Blant annet hater jeg å shoppe, jeg farer ikke med sladder, leser ikke glansede magasiner, har ikke skapet fullt av sko, og jeg har aldri faket orgasme. (Man må ikke dulle bort mannen med sånt, da blir den bare bortskjemt og lat)Den eneste grunnen til at jeg noen gang har eid en badevekt, er fordi jeg har måttet legge på meg. De siste månedene har jeg lykkes med det. Men kiloene legger seg ikke der de lå før. Det legger seg på mage og lår - og pupper! Jeg har fått kjempepupper! De er i veien uansett hva jeg foretar meg. Jeg er en flatbrystet kvinne fanget i en barmfager kropp!
Det fikk meg til å tenke på alle de jentene som driver og forstørrer brystene sine. Jeg har aldri skjønt hvorfor. De er jo fullstendig i veien. Dessuten ser det både absurd og bumsete ut.
Når man hører kvinners argumenter for hvorfor de legger inn silikon, så er det ofte slik at de ønsker å føle seg mer feminine. Hallo - hva er så kvinnelig ved å gå rundt med to oppblåset plastballonger på brystkassen??? For det er jo som regel ikke sånn at de legger inn bittelitt for å få litt former. Neida, C- og D-cup skal det være.
Noen skal ha det til at vi kvinner snakker stygt om hverandre fordi vi er misunnelige. Men det er ikke sånn. Jeg kan for eksempel godt si at jeg synes Aylar er dum som en kasse kaniner og at puppene hennes ser groteske ut - uten å føle et snev av misunnelse.
Ikke for at jeg har som vane å snakke stygt om andre kvinner. Dette var bare for å sette et eksempel.
Nuvel
2 kommentarer:
Vel.... i følge en medblogger jeg nylig ble kjent med, har man ikke mer moro enn man gjør det til selv...
Men bare sånn for å aime for å please, kan jeg godt snakke litt om hvordan plastikkirurgenes praksis ikke er forenelig med Kants kategoriske imperativ (og hvorfor den burde være det)
Til dømes
Næsj. Miitt livsmotto ble plutselig: Heller moro med hverandre, enn kjedsomhet med Kant!
Jeg synes rubenesque kvinner er flotte og feminine. Og det anorektiske plastikk-idealet som har oppstått er trist. Som min gode venn Bjørnar sier: Det skal være litt glasur på kaka.
Vedrørende de "enorme" puppene mine... vel, jeg har en tendens til å overdrive... Så store er de ikke - hehe. Jeg kommer definitivt ikke til å legge meg under kniven for forfengelighetens skyld. Hvilket egentlig bringer meg til plastikkirurgiens opprinnelse - som var inngrep på helsemessig grunnlag. Store bryster gir for eksempel både ryggplager og pusteproblemer. Så jeg skjønner egentlig ikke at kirurgene har skrupler til å operere inn disse kjempe-innleggene...
"Ikke gjør mot andre det du ikke vil de skal gjøre mot deg"
Eller noe sånt
Legg inn en kommentar