Sånn. Da var det gjort. Opposisjonen bet på agnet og står nå "skulder mot skulder" (sitat Dagsrevyen), Siv, Lars, Dagfinn og Erna med strenge, indignerte ansiktsuttrykk og krever blablabla. Som vanlig forsøker Israels venner å fremstille boikottaksjonen som antisemittisme. En oppfatning blir ikke sann selvom den gjentas til det kjedsommelige.
Nå blir det sirkus til folket. Mye sirkus og lite brød.
Jeg bryr meg ikke. Gidder ikke mer. Jeg føler meg som en utkjaset småbarnsmor som har gitt opp barnas søskenkrangling og låser seg inn på badet med konjakk, sigariller og høy musikk på øret. Det får gå som det går. De får holde på til de går lei. Jeg kjeder meg.
I går var jeg (igjen) til utredninger. Mellom nuking av hodet, og pirking, stikking og balansetester, ble jeg sittende å lese i ett av disse meningsløse ukebladene. Der fant jeg til min store glede en interessant artikkel. Om langsomme byer.
En langsom by har som mål å satse på miljø og lokal kultur for å bremse de negative ringvirkningene av globalisering og forurensning.
Initiativet til bevegelsen Cittá Slow – Langsom by – kom fra Paulo Saturnini, ordfører i den italienske småbyen Greve.
Målet var å forsvare den lokale kulturen mot et stadig mer aggressivt globalt forbruksmønster. Trafikken ble fjernet fra bykjernen, flashy neon og grell plast ble revet ned, den gamle verneverdige bebyggelsen ble restaurert, og lokale råvarer og tradisjoner ble satt i sentrum for byens handelsnæring.
Jeg drømmer meg inn i et nytt liv i en langsom by. Tilværelsen min hylles inn i adagios og lavendelbobler. Jeg tenker at jeg trenger mer glam i hverdagen. Ikke bling-bling, champagne og silkekjoler, men ro, poesi, arier og vakre farger.
Det skal bli så bra
2 kommentarer:
Hvis du har det samme synet på lokalsamfunnet som du har på verden, spørs det om du hadde fått lov til å bo der.
Det ville bli forventet at du passet barna til nabokona mens hun født sin fjerde, at du var med på dugnad når byens bibliotek skulle pusses opp, at du hjelper gamle signore Matuzzi med hagearbeidet. For eksempel. Uten å bli betalt for det.
Oki, da ble det "feil vei."
Hvis du ser på den store verden mer som du ser på nabolaget, bidrar til dugnad og hjelper "naboene" der det er nødvendig...
Et bærekraftig samfunn er avhengige av at de som har mest bidrar/ hjelper til med å dra lasset for de som er mindre privilegerte. For det er jo ikke alltid slik at de som har minst er late, eller at alle de som har det best fortjener det...
Legg inn en kommentar