Jeg tror jeg drar til Italia, og oppsøker Greve. Finner meg en bolig i et pittoresk hus med oleanderhave, spiller arier.
Lar verden gå sin skjeve gang. Joda.
Works for me.

 

Hvis du har det samme synet på lokalsamfunnet som du har på verden, spørs det om du hadde fått lov til å bo der.
Det ville bli forventet at du passet barna til nabokona mens hun født sin fjerde, at du var med på dugnad når byens bibliotek skulle pusses opp, at du hjelper gamle signore Matuzzi med hagearbeidet. For eksempel. Uten å bli betalt for det.

 

Du forstår altså ikke mitt syn på verden.
Dette er frivillige handlinger som man gjør for å være hyggelig mot hverandre. Og det har intet med altruisme å gjøre, for den innebærer total selvoppofrelse og underkastelse under the "common good"
(Gud, Allah, Proletariatet, Rasen, Den Økologioske Balansen, make your pick)
Altruisme som etisk ideal er komplett selvfornektende, men det du beskriver er ikke selvfornektende. Vi har dugnad i gården vår hver vår, og vi deltar med liv og lyst.

 

Oki, da ble det "feil vei."
Hvis du ser på den store verden mer som du ser på nabolaget, bidrar til dugnad og hjelper "naboene" der det er nødvendig...

Et bærekraftig samfunn er avhengige av at de som har mest bidrar/ hjelper til med å dra lasset for de som er mindre privilegerte. For det er jo ikke alltid slik at de som har minst er late, eller at alle de som har det best fortjener det...