Rockettefonen lever sitt eget liv. Den har en mengde funksjoner, bare noen av dem har jeg giddet å sette meg inn i. (Bruksanvisninger er for pingler!)
Jeg kan synce den med Mac'en min, ha telefonkonferanse, motta og sende mail, ta og sende bilder og filmsnutter, spille inn og av musikk, sms'e og surfe på internett. Jeg kan sogar ringe med den. Men å få den til å sette på tastelås automatisk, det har jeg ikke funnet ut av.
Jeg er litt distre, så det er sjelden jeg husker å låse tastene helt selv. (Undertegnede er av den typen du kan se sitte på morgentrikken midtvinters iført tøfler, med søppelposen ved siden av seg og mascara på bare det ene øyet) Så ligger telefonen der i lommen min da, og lyst-ringer folk helt på måfå. I dag hadde den tydeligvis valgt Ubesvarte anrop-listen.
Etterhvert fikk jeg en rekke telefoner fra folk som hadde vært med meg og trasket rundt på Frogner-bygda. Trask-trask-trask. Først ringte Mocca og spurte hvem Otto-hunden er og om hunden liker det når jeg snakker så fjollete med den. Så ringte mr. X som hadde blitt forstyrret i arbeidet av gjentatte opprigninger men ingen i andre enden. Sist ut var en lettere hysterisk Mamacita som hadde fått en endeløs traske-beskjed på svareren. Hun trodde jeg hadde blitt alvorlig syk og ikke kunne snakke, og jeg må da skjønne at jeg ikke kan utsette henne for sånt når hun befinner seg i helt den andre enden av Europa og ikke kan hjelpe meg, dessuten hadde hun ringt og ringt og bare fått opptatt...
Jøjje. Det skal bli en interessant telefonregning tenker jeg:-/
2 kommentarer:
Du skriver hjertevarmende godt.
Ramlet innom via ett tifeldig google-søk og glad er jeg for det.
Fortsett med å være deg selv :)
Tusen takk, Shoujo. Nå ble jeg hjertevarm også
Jeg er glad for at du ramlet innom - gjør det gjerne igjen.
Legg inn en kommentar