Atsjo! -navlelo

Jeg var ganske ukjent med blogg-universet. Det var i julen og jeg kjedet meg kanskje litt. Kanskje følte jeg meg litt ensom. Jeg husker ikke helt.
Uansett - det hele begynte med litt betraktninger om meg og mitt. Fortalt fra min egen navle, kan man si. Det kunne like gjerne/mye heller vært notert ned i en skrivebok. Jeg visste ikke at noen kunne finne meg med mindre de hadde url-en. Til min store overraskelse var det folk som fant meg uansett, og da en av navlebeskuelsene mine ble tolket som et politisk manifest, var det kjørt. Da måtte jeg liksom tenke meg om før jeg skrev. Jeg var den nye jenta i klassen som ikke visste hvordan ting fungerte.

Plutselig begynte jeg å legge merke til ting rundt meg på en helt annen måte i tilfelle det var noe jeg kunne blogge om. Og det var ikke så mye de fine eller viktige tingene. Nei, det var småting - som irriterte meg og skremte meg. Jeg har i grunnen aldri reflektert noe særlig over alle irritasjonsmomentene i hverdagen. Det er forbløffende faktisk, hvor mye irritasjon som tilsynelatende har blitt filtrert ut i underbevisstheten min. Jeg har blitt en gretten, gammel dame av å blogge. Det irriterer meg mest.
Carl I Hagen irriterer meg, andre dumme harry-folk likeså; folk som skriver gramatisk dårlig eller på dialekt, mødre som okkuperer hele fortauet med barnevogner eller cafe-bordene med skrikunger, fjåse-damer, sterk parfyme, skråsikre fjols, tegneseriene i Dagsavisen, Aftenposten (generelt), folka i kollektivet over gangen som hiver alle pizzaeskene sine utenfor resykleringskassen fordi det ikke er plass oppi (ja, jeg begynner visst å bli gammel), naboens årelange oppussingsbråk, - lista er lang. Jeg synes det er skummelt med folk med sykkelhjelm, fru Bjerche over gaten og Gro Harlem Brundtland skremmer vettet av meg, karikatur-tumultene, at FrP har fått så stor oppslutning, og jeg har allerede begynt å grue meg til 17-mai toget som alltid minner meg om hardcore fascisme. (Jada, jeg vet det er søte små barn med flagg og ikke uniformerte menn med gevær som marsjerer i gatene, men likevel...) I tillegg har jeg i større grad enn tidligere begynt å notere meg informasjon jeg strengt tatt ikke behøver å vite. F.eks. at fulle maur alltid faller over på høyre side, at det går seks snurr på en champagnekorkståltråd, at sommerfugler smaker med føttene og at 90% av alle kvinner går til høyre med en gang de kommer inn i et varehus. (ingen vet hvorfor)

Enten må jeg slutte å blogge, ellers må jeg trappe opp terapien betraktelig.

Åpenbart...